Àrran, et lulesamisk kraftsenter

Senteret åpnet i 1994, med til dels stor motstand blant lokalbefolkningen. Konsekvensene av fornorskningspolitkken var at mange samer mente det samiske skulle høre privatlivet til. Et eget samisk kultursenter og for så vidt samiskundervisning i grunnskolen, passet ikke inn i det hverdagslivet man hadde vent seg til. Åpningen av senteret skapte stor debatt, men i dag har Árran vel 40 årsverk og en hovedgrunn til at det samiske er en selvsagt del av lokalsamfunnet. Nå planlegges det for eksempel et flerkulturelt helsesenter på Drag hvor det samiske vil få stor plass.
Neste onsdag åpner Samisk kunstnerforbunds 30års jubileums vandreutstilling, Being a part. Utstillingen plasserer samisk kunst og kunsthåndverk mitt opp i 21. århundrets globaliserte problemstillinger, kreative veiskiller og kulturelle knutepunkter. Kunstnere på utstillingen representerer et mangfold av medier, materialer, temaer og uttrykksformer, og gjør Being a part en utstillingsopplevelse utenom det vanlige, heter det i pressemeldinga. Det er 18 kunstnere representert. Utstillingen til stå til 19. august. Àrran har åpent hver dag i sommar.Utstillingen vil deretter flytte seg til Tromsø Kunstforening.

Språkarbeid

Àrran driver et utstrakt arbeid med å bevare det lulesamiske språket. – Vi driver barnehage i tilknytning til sentret, i tillegg har vi fjernundervisning for skolebarn fra hele Norge med i overkant av 20 elever, forteller Anne Kalstad Mikkelsen, som jobber som formidlingsleder.

 – Vi har kurs for kommuneansatte, akkurat nå, på dagtid en dag i uka, og for andre interesserte på kvelden. Vi arrangerer Helsetreff for eldre der vi bestreber oss i å bare bruke samisk språk. Vi har gitt ut lærebøker, og hefter. Vi samarbeider med Høgskolen i Bodø, og vi har Sametinget lokalisert hos oss. Sameradioen har to stillingar samlokalisert med oss. I det hele tatt er det mye aktivitet her, forteller Anne.

Utstillingn

På Àrran finner du et samisk kulturhistorisk museum. Utstillingene omhandler  bl.a.samisk kultur og identitet. Det er fokus på hva samisk kultur er og hva som gjør oss til samer,  i utstillingen. En annen del av utstillingen handler om den maritime delen av samisk kultur og historie.   Det blir stilt spørsmål om det er kjent viten at samene i vårt område bygde store skip for over tusen år siden? Eller at de fisket i Lofoten og fraktet fisken til Bergen med jekter de selv hadde bygget? Det er også en utstilling om den samiske gården som forteller om overgangen fra fangstkulturen til drive med åkerbruk og husdyrhold.  – Vi har brukt mye tid og energi på utstillingen, forteller Anne. Humor er et virkemiddel, som er brukt, og det får vi mye tilbakemelding på, ler hun.

Joik

 Lars Magne Andreassen,  som er en av de som tar i mot gjester ved Àrran, erdirektør , og har røtter både fra Tysfjord og Vassdal i Narvik kommune. Han har skrevet en sang om nordlyset/guovssagásak.-  Det er en sang bygget rundt en barneregle jeg lærte fra min morslekt. Barnereglen, på samisk, handler om å ufarliggjøre nordlyset. Sangen handler om det som har skjedd så mange plasser i nord, at det samiske ble vanskelig å håndtere, glemt, usynliggjort. Det en sang om min egen slekt hvor jeg for noen får år siden ikke fikk bruke Vassdalkofta i et bryllup sørpå, det ble for vanskelig for et par av mine tanter. Svært mange samer har en slik historie å fortelle. Men tiden endrer seg , også i min slekt, hvor det å bruke kofte nå er helt vanlig. Mange steder er det enda så mange følelser som skal håndteres i forholde til det samiske. Lars Magne synger, joiker og spiller og har funnet sitt uttrykk gjennom musikken. Han har gitt ut 1 cd med egen musikk, med sanger både på lulesamisk og norsklse.