Svaneapoteket

. Stortorvets Gjestgiveri, Grensen 1, opprinnelig en forstadshandelsgård, er fra tidlig 1700-tall. Av murgårdene mot Karl-Johans gate er nr 13, Svaneapoteket, spesielt interessant. Som arkitekturhistorisk eksempel har vi valgt oss ut et typisk «forretningspalass», Karl Johans gate 13. Bygningen er oppført i 1895-96 med Ove Ekman og Einar Smith som arkitekter. Svaneapotekets officin (utsalg) fyller omtrent halvparten av 1. etasje, mens apotekets laboratorie-, produksjons- og lagerfunksjoner la beslag på lokaler i kjeller og på flere loft. Resten var kontorer, samt bolig for apotekeren. Mellom samtlige 9 etasjer løp en elektrisk heis, likesom hele gården hadde elektrisk lys, alt sannsynligvis drevet av strøm fra den nyanlagte Dampcentralen i Rosenkrantz’ gate/Prestegaten. Gårdens innvendige bæring er konstruert i en tidlig form for armert betong (Monier-systemet), slik at alle dekker og vegger blir ildfaste. Denne konstruksjonen, som synes å ha vært den første i sitt slag i Oslo, ble spesialberegnet av ingeniørfirmaet Høyer-Ellefsen. Fasadebæringen er ivaretatt av et mer konvensjonelt stålskjelett innstøpt i mur. Ytre sett er bygningsstilen en behersket ny-renessanse, der motivene er forholdsvis fritt komponert i nordeuropeisk renessanse/tidligbarokk. I de to nederste etasjene er vegglivet erstattet av svære speilglassruter, mens de bærende pilarene er forblendet med polert grå- og svartspettet syenitt. Mot Stortorvet er murlivet forblendet med rød forblendtegl; omramninger, gesimser og bånd er av rødlig sandstein, og de nederste etasjene er forblendet med polert syenitt – som mot Karl Johan, men vekslende med polert rød marmor. Apoteklokalet – «officinet» – er Oslos kanskje flotteste butikklokale, med hele dets intakte innredning av disker, skap og skuffer i lønn og mahogni, og den ubrutte dekorerte glasshimlingen.