Piano!

Ole Heggen var former på Ulefos Jernværk, og etter at han bukket under for spanskesyken i 1918, etterlot han seg enke med fire barn. Oline Heggen ble derfor tilkjent enkepensjon på 30,- kroner måneden, en sum som tilsvarer omtrent 625,- kr i dag. For dette skulle hun altså dekke husholdningen for seg og ungene. Oline var både driftig og arbeidsom. Hun tok inn losjerende, vasket, holdt kafe og laget mat til selskaper rundt omkring på Ulefoss. Med disse ekstrainntektene klarte hun omsider å spare sammen nok til å kjøpe et piano. Rundt 1920 kostet et nytt piano om lag 600 kroner, det vil si omtrent 35.000,-, regnet om i dagens pengeverdi. Dette pianoet ble til både glede og bekymring for Oline. For folk snakka snart om at hun hadde kjøpt piano. Men Oline var jo bare arbeider-enke, og skulle derfor ikke ha råd til slik ekstravaganse. Enden på visa ble at Oline mistet enke-pensjonen sin, siden hun tydeligvis satt så godt i det.

The story in English:

Piano!

Ole Heggen worked at Ulefos Ironworks, when he passed away from the Spanish Flu in 1918. He left the widowed Oline and their 4 children, and Oline was granted a pension of 30 NOK per month (75 €). Oline was a capable woman. She accommodated guests in her small apartment, cleaned, held a café, and catered for parties around Ulefoss. With the extra money, she finally managed to save enough to buy a piano. At the time, a new piano was priced at approx. 600,- NOK (4250 € today). Oline could both rejoice and grief over the piano. It was soon known that she, the widow, had bought a piano. This was such an expensive artifact, that Oline lost her pension, due to the fact that she apparently was too wealthy to receive pension.