Rød

Rød, som jernets rust, blodets bånd og arbeiderens fane. Dette er fargen på husene rundt tunet på Øvre Verket. Her bodde arbeiderne på Ulefos Jernværk, i egne boliger som godseieren fikk satt opp. Blodsbånd bestemte skjebnen, for på Øvre Verket fulgte sønnene i fars fotspor. Generasjon etter generasjon jobbet på jernverket med å smelte ut jernet fra malmen i fjellet.

Når jernet var tatt ut av masovnene, ble slagget samlet utenfor jernverket. Jernslagg var et avfallsstoff etter produksjonen, og det inneholdt jernoksid. Rødmaling ble laget ved å blande jernoksidet i en grøt kokt på rugmel og vann. Dette var en billig måte å beskytte treverket mot vær og vind.

På grunn av at jernoksidet ble hentet fra egne gruver, har hvert jernsted i Norden sin egen, lokale rødnyanse. Her på Ulefoss kalles fargen Cappelen-rød, siden Ulefos Jernværk har vært i familien Cappelens eie helt siden 1835.

Det gamle Ulefoss-samfunnet var delt i klasser, fra topp til bånn. Noen hus var bedre enn andre. De var hvitmalt, og markerte at her bodde lederne på jernverket. I de røde husa bodde det bare arbeidsfolk. Siden arbeiderboligene som Cappelen eide var rødmalte, har ingen på Ulefoss som eide sjøl, malt huset sitt rødt. 

The story in English:

Red

Red, as blood. The color of the working class and iron-rust. This is the color on the workers homes, at Øvre Verket. Here lived the workers at Ulefos Ironworks. Consanguinity decided your faith – generation after generation worked at the factory, melting the iron out of the minerals in the mountain.

Once the iron was collected, the cinder from the production contained iron-oxide. The red paint was made by adding the oxide to a porridge of rye and water. This was a cheap way of protecting the houses from the harsh Norwegian weather. 

The particular red nuance, is a result of  the mining at Ulefoss, the color is called Cappelen-red, after the family whom has been the owner of the iron factory since 1835.

The old society at Ulefoss was strictly class-divided. Some houses were better than others. They were in possession of the leaders, and were painted white. The red houses were for the working class. As a result, nobody who owned their own house, ever painted the house red.