Flukt til Sverige under krigen - 4 ungdommer fra Gratangen

Våren 1942, imånedsskiftet mai-juni flyktet disse ungdommer fra Gratangen til Sverige:

• Lars Dalbakk, 23 år, Dalslett
• Olaf Larsen, 23 år, Steinli
• Johan P. Olsen, 27 år, Sortebekk
• Reidar Hansen Moan, 23 år, Moan

Alderen som er oppgitt er hvor gamle de var på det tidspunkt de flyktet. Lars Dalbakk som var min informant, 40 år etter, fortalte at flukten han var med på måtte foregå i stillhet. Ingen av dem var ettersøkt for illegal virksomhet, men alle var redd for å bli tvangsutskrevet i arbeidstjeneste. Her gikk det rykter om at de kunne komme i tysk militærtjeneste. Ingen av dem som planla å flykte sammen, var kjent på svensk side. Men Lars hadde fått naboen, John Andersen, Dalslett, som kjente fluktruta på svensk side, til å tegne et kroki over strekningen de måtte gå for å komme til Polnovika. På norsk side fram til svenskegrensen var Lars ganske godt kjent.

De startet om natta o gikk over Kvernmoskadet - Gressdale. De hadde ski med seg, men over lange strekninger var det barmark. Gressdalshytta var åpen og her tok de bare en kort hvil. Hytta var etter krigshandlingene i maidagene 1940, fullstendig gjennomhullet av mitraljøsekuler. Her husket han at de holdt vakt. De var klar over at ble de overrumplet av tyske patruljer, som muligens kunne komme opp fra Elvegårdsmoen/Bjerkvik, ble det rake veien til fangeleir. I løpet av dagen gikk de over Bukkedalen, i sørhellingen av Næverfjellet og Nævertinden og over på svensk side. Det gikk bra så langt. Det var stort sett bar mark på denne strekningen. På forhånd var de blitt advart mot å følge på svensk side av grensen sørover mot Riksgrensen. Her kunne de bli overrumplet av tyske vaktpatruljer selv om de var på svensk side. Krokiet John Andersen hadde laget il dem viste at de måtte gå østover langs nordsiden av Njuorajavrivatna for å nå fram til Polnovika. Det gjorde de og kom fram til Tornetræsk neste dag. Men denne strekningen var meget strabasiøs. Elvene hadde gått opp og de måtte vade til nesten under armene for å komme over og isen på vatna var delvis gått opp. Det bemerkes at strekningen de tilbakela er på om lag 65 km. Det var ingen dramatikk under turen og alle klarte den fysisk godt.

 I Polnovika ble de arrestert av svensk militær, som låg på vakt her. De svenske vaktsoldateneførte dem med båt over Tornetræsk til Abisko. Her de ble tatt hånd om av svensk politi og ført med tog til Kiruna og tatt i forhør, før de ble satt i arresten. Ingen av dem hadde pass eller annen dokumentasjon på hvem de var. Men deres personlige opplysninger ble godtatt så vidt han forstod. De oppholdt seg to dager på politikammeret i Kiruna og fikk korrekt behandling av det svenske politi.

 Hos politiet i Kiruna traff de kjente fra nabobygda Spansdalen, bl.a. Thomas Nordgård og Nils Andersen. Fra Kiruna ble de sendt sørover og St. Hansaften  kom de til Kjesäter leir. Etter ei tid her ble Lars i 1943 tatt ut til militær- og politiopplæring. På grunn av svensk nøytralitet ble den offisielt kalt for politiutdanning. Lars fortalte at Reidar Hansen Moan, som hadde vært i marinen da krigen brøt ut, kom over til England og mønstret i den Norska Marine. Lars som hadde fått politiutdanning var med i de norske polititropper som kom over til Norge etter 8. mai 1945. Lars arbeidet ei tid i politiet før han gikk over i privat virksomhet som anleggsleder.