• (Copyright)

TREFAT

Fatet fra Øystese
Fatet som er eid av Daniels bestefar Håkon Thomassen, som har han arvet fra sin mor. Fatet er laget i 1948 og bakpå fatet står det:
”Minne fra Øystese, Hardanger. ~1948~ ”

Daniel sin bestefars familie ble evakuert Øystese, er en bitte liten plass i Hardanger, under krigen. Daniels oldemor fikk dette fatet av sin venninne Hilde Hus når de reiste hjem igjen til Alta. Hilde var rosemaler og lagde slike fat selv, det var derfor en meget personlig gave. Daniels oldemor og Hilde var blitt meget gode venninner under oppholdet i Øystese. Familien besto av far og mor og syv søsken. På Øystese skole var det da bare syv elever, og det var Daniel sin bestefar og hans søsken. Så familien hevet innbygger tallet betraktelig i den bittelille bygda.

Daniel sin bestefar tenker ikke noe spesielt om tingen, men han liker å lese det lille verset som står rundt og tar det av og til ned for å friske opp hukommelsen. Han kan nemlig dette verset utenat og det har han gjort siden de fikk fatet.
”Lat det ganga fram, lat det sign! Berre eitt eg yngsjer og bed: at me itte så høgt måtte stiga, at me gløyma vår fedrane – sed. ”

Han synes det er et fint vers og at den gamle nynorsken er litt morsom.

Share to