Christiania torv

På Christiania torv ser og sanser man 400 års byhistorie på byens aller første torg.
Her lå en gang en kirke. her finner vi Christianias eldste bygning fra 1626, men også bygninger fra alle de påfølgende århundrene. Lenge tilhørte plassen en litt glemt del av Oslo, men nå er torget igjen et sted fullt av liv - ikke bare biler.

Torget var byens sentrum i de første hundre årene etter 1624. I stedet for å legge torget midt i den nye byplanens gatenett, ble torget lagt nærmere byens høyeste punkt, hvor kirke og rådhus ville bli mer synlige.

I søndre hjørne lå rådhuset med latinskole i en sidebygning. I nordre hjørne lå byens kirke, og i vestre og østre hjørne to gårder oppført av henholdsvis biskopen og rådmannen.

Midt på torget lå «vannkunsten» – den eldste og fineste bybrønnen, omgitt av kaken (et piskestativ) og gapestokken. Til å begynne med, før rådhuset ble reist, lå også byens tingstue ved torget. Her var det torghandel og årlige Christianiamarkeder.

Sentrum forflyttes
Etter at den nye domkirka sto ferdig i 1697 utenfor Kvadraturen, ble torgfunksjonene i 1730-årene flyttet til Stortorvet. Rådhuset ble raskt for lite og ble flyttet til Rådhusgaten 7. Christiania torv mistet nå sin status som det naturlige midtpunktet i byen.

Nye tider
I løpet av 1900- tallet ble torget stadig mer belastet med biltrafikk. I 1990-årene ble det satt i gang et prosjekt for å gjenvinne torgets gamle form og verdighet. Man rev blant annet bensinstasjonen, og med noe ny bebyggelse ble torgets opprinnelige form gjenskapt. Flere kafeer åpnet i husene rundt plassen, og torget har de siste årene igjen blitt et yndet møtested for byens innbyggere.

Share to