Akershus slottskirke

Mot slutten av 1600-tallet forfalt både slottet og kirken. Det forelå planer om å rive det hele, men etter forslag fra sjefen for ingeniørkorpset, Michael Sundt, ble anlegget istandsatt. Slottskirkens inventar var da så miserabelt at det ble helt fornyet i tidens barokkstil. Altertavle, prekestol og døpefont ble tegnet av generalbyggmester Häusser i København. Han var arkitekt for det første Christiansborg. Slottskirken sto ferdig innredet omkring 1750. Det var eget galleri for garnisonen med kongestol, innelukkede stoler eller pulpiturer oppetter veggene og lukkede benker på gulvet. Veggene var hvitkalkede og inventaret var marmorert i hvit og blålig farge med stafferinger i rødt, blått og grått. Slik sto kirken i 1814. Den ble først endret i 1843. Da forsvant mesteparten av barokkens interiør til fordel for et enklere interiør i sen-empire. I dag er kirkerommet preget av to større restaureringer på 1900-tallet, den siste ved arkitekt Arneberg etter krigen. Da ble pussen på veggene fjernet i tråd med tidens «mur- og stenromantikk»

KIRKEN I 1814
Christian Fredrik var en flittig kirkegjenger og brukte kirken mye. I 1812 var kirken blitt garnisonskirke. Slottspresten var også sogneprest i Aker, og embetet ble ansett som et av kirkens viktigste kall nest etter biskopene. Slottspresten i 1814 var Claus Pavels (1769-1822), utnevnt i 1805. Han var en typisk opplysningsprest. Som slottsprest var han Christian Frederiks sjelesørger og ble derfor godt kjent med ham. Han ble en viktig støtte for Christian Frederik, men var pragmatisk nok til raskt å finne seg til rette med unionen og ble utnevnt til biskop i Bergen i 1816. Pavels skrev dagbøker gjennom store deler av sitt liv. De er viktige kilder til det som skjedde i 1814. Slottskirken var også valgkirke. Etter gudstjenesten i Vår Frelsers Kirke 25. februar dro Christian Frederik straks til Slottskirken og overvar gudstjenesten der. Under ledelse av Pavels ble eden gjentatt. «Vi sværge at hævde Norges Selvstændighed og at ofre Liv og Blod for det elskede Fædreland». Etter gudstjenesten valgte forsamlingen de valgmenn, som sammen med valgmennene fra forsamlingen i Vår Frelsers Kirke, skulle peke ut hvem som skulle møte for Christiania på Eidsvoll.