Bevaring og vern av Arkitekturmuseet

Praktbygningen er fra tiden da det unge Norge bygget opp sine nye statsinstitusjoner, og er i dag et godt synlig minne om den tidligere bruken som ærverdig bygg for Norges bank. Bygningen har i kraft av sin opprinnelige bruk og posisjon høy kulturhistorisk verdi.

Den gamle bankbygningen har hatt forskjellig bruk opp gjennom årene som i større eller mindre grad har passet bygningens offentlige og sterke arkitektoniske karakter. Det var all grunn til å ønske velkommen ideen om å etablere Arkitekturmuseet i bygningen, da dette har gitt bygget en ny utadrettet virksomhet og en ærverdig bruk som kler bygget. Før Arkitekturmuseet kunne flytte inn var det imidlertid mange utfordringer i forhold til restaurering og ombygging av interiørene. Det var også et større plassbehov, og et tilbygg ble tegnet av Arkitekt Sverre Fehn.

Eksteriøret er tilbakeført til 1800-tallet og skal være nært det uttrykket arkitekt Grosch ga bankbygget. I interiørene har man prioritert både tilbakeføring til 1800-tallet og tilpasning og ombygging til ny bruk. Et utsøkt eksempel på et opprinnelig interiør er det monumentale trapperommet innenfor hovedinngangen mot Bankplassen som er restaurert etter tegninger av Grosch.

Tilbygget tegnet av Fehn ligger bak hovedbygget mot gårdsrommet i vest. Det er utformet som en glasspaviljong som bare er forbundet med hovedbygningen via en passasje. På den måten har man redusert inngrepene i fasaden til et minimum. Til tross for et sterkt uttrykk underordner nybygget seg ved å ikke utfordre bankbyggets skala. I sum forteller anlegget nå like mye om arkitekt Fehn som om Grosch. Riksantikvaren valgte da også å gå til det uvanlige skritt å frede både det ombygde museet og den nye paviljongen på åpningsdagen.