Byens rådhus

Byens rådstue holdt til i provisoriske lokaler inntil et nytt rådhus sto ferdig i 1641. Det ligger i Nedre Slottsgate 1, på Christiania torg. Oslo Museum, Teatermuseet, holder hus der nå. Disse lokalene var etter hvert uegnede og for små for byens administrasjon. I 1734 ga kongen Rådhusgata 7 til byen, som nytt rådhus. Dette ble både møtelokaler, kontorer, arkiv og rettslokale. I tillegg var det politikammer og arrest. En rekke av byens ansatte bodde i denne gården.

I 1837 kom formannskapslovene, og representantskapet (bystyret) ble til. Byens administrative apparat vokste også utover på 1800-tallet, og kommuneadministrasjonen ble splittet i forskjellige lokaler. Representantskapet møttes på Børsen, og fra 1880 i Gamle Logen.

Magistraten flyttet til nabobygningen, Dronningens gate 11. Her var det åpenbart trangt om plassen. Forholdene blir beskrevet slik i kommunens 50-årsberetning «De 3 Embedsmænd have været samlede i et fælles Arbeidsværelse, hvor de ikke blot have maattet modtage alle de Personer, der have Forretninger at afhandle med nogen af dem, med hvor desuden Skifteret og andre Møder, i hvilke Medlemmer af Magistraten skulde deltage, have været afholdte, medens der for Øvrigt til Kontor og Arkiv er benyttet et mindre Værelse, i hvilken den Skriver har havt sin Plads, der har udgjort Magistratens eneste Kontorhjælp og som ved Siden deraf har besørget Protokolførselen i Skifteretten.»

Et nytt rådhus for byen var planlagt lenge. Hammersborg var i en periode utpekt som stedet. Men fra rundt 1915 bestemte man seg for Pipervika. Det innebar også rivning av den eksisterende bebyggelsen. Grunnstenen ble lagt i 1931, men bl.a. på grunn av krigen ble ikke Rådhuset innviet før i 1950. Kommunens sentrale administrasjon hadde da alt brukt bygget i noen år og kunne endelig oppgi sin omflakkende tilværelse.