Trommelagekurset i Vesterålen :Skinnet skal på ramma

Beretninger om fæl lukt, og gjenstridig hårmanke gikk igjen med skinn, både garvet og ugarvet kom frem fra baljer og bøtter. Arbeidsiveren var stor og det var en spent gjeng som delte erfaring med avhåring. – Mitt skinn har ligget i en rennende bekk. Det ble helt fint, forteller Berit Andersen.- Og mitt lå i en myr, legger Anne Pedersen til. Skinn blir vist frem og så begynner kursleder Paulina Pesonen å demonstrere hvordan skinnet skal strekkes på rammen. Det senker seg en konsentrert fred over kursdeltakerne. Alle uttrykker spenning med hvordan deres tromme vil ta seg ut når den får skinn på seg.

Med sennatråd, skinnnål og klesklyper kommer skinnet på plass. Det skal tørke seg passe stramt så da gjelder det å stramme akkurat passe. Det jobbes, sukkes og stønnes. Noen må ha røykepause i kampens hete. Det er spennende å se hvordan skinnet legger seg rundt ramma. Klesklyper kommer frem og festes. Smil og fornøyde godlyder brer seg utover dagen. Den ene tromma etter den andre blir ferdig. Trommestikker sages, og pusses, hoder på stikken toves og skinn festes over. Det vises frem og sukkes. Etter noen timer er alle ferdig. – Nå må tromma tørke en liten uke, og så kan dere begynne å bruke den, avslutter Paulina. Det avtales innkjøring av trommene i lavvoen på Ingas Sami Siida over nyttår. Det er fornøyde deltakere som forlater lokalene denne vinterdagen. – det har vært et lærerikt og artig kurs, smiler Berit Andersen i det hun forlater.