• (Opphavsrett)

Vang prestegård

Å svinge opp på tunet til Toneheim fol­kehøgskole på Ridabu fører rett inn i Hanna Winsnes' verden. Stabburet står her fremdeles som på den tida Norges mest berømte prestefrue og landets bestselgende kokebokforfatter bodde her. Det samme gjør hovedbygningen fra 1780-årene med hvelvkjelleren datert til 13OO-tallet. Begge bygningene er i dag fredet, mens de andre husene på garden ble revet da Toneheim ble bygget i 1972. Bautasteinen på tunet ble avduket sommeren 1939, og er nærmest enestående i sitt slag. For det er som regel mennene til prestekonene som er blitt beæret med minnesmerker. Avdukingen ble for øvrig besørget av Henriette Schønberg Erken, som fra nabo gården Dystingbo videreførte arven fra Hanna Winsnes som landets ledende kokebokforfatter. Forfatterskapet til Hanna Winsnes (1789 - 1872) faller i to deler. Hun startet som skjønnlitterær forfatter av romaner og fortellinger, blant dem Grevens datter (1841), som er kalt den første norske kriminalroman av en kvinnelig forfatter. Men det var det ingen som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. For det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og det passet i hvert fall ikke at kona til presten gjorde det. I 1845 ble Paul Winsnes utnevnt til sogneprest i Vang. Med det ble det slutt på Hanna Winsnes' skjønnlitterære produksjon. Og hemmeligheten om sine litterære synder bevarte hun i ytterligere 20 år. I Vang kom hun i stedet til å utfolde den andre siden av forfatterskapet sitt, som besto av koke- og husholdningsbøker. Lærebog i de forskellige grene af husholdningen utkom samme året hun flyttet til Vang, og er senere kommet i 14 opplag. Det ble starten på en hel serie av praktiske husholdningsbøker. Men det ble også tid til en perle av ei barnebok som Aftnerne paa Egelund (1852). Og den dristet hun seg til å utgi under eget navn. Maren Vinsnes (1826 - 1910) var datter av Hanna og Paul Winsnes, og ble hele livet husets hjemmeværende datter. Etter moras død flyttet hun med faren til Drammen, og begynte selv å skrive. Prestens ansøgning (1881) er en realistisk roman fra prestegårdsmiljø om dagligliv og økonomiske viderverdigheter blant de kondisjonerte. Den siste sognepresten som bodde i Hanna Winsnes' prestegard var Øystein Hovden, som var sogneprest i Vang fra 1948 til 1971. Og han hadde også en viss litterær produksjon. I tillegg til ei bok om sin far, dikteren Anders Hovden, skrev han minneboka I alvor og spøk med løst og fast fra Vang, samt flere samlinger av sanger og salmer. En Bond fra prestegarden Sin tids James Bond ble han kalt - Øvre Richter Frichs Jonas Fjeld-skikkelse. En skulle ikke tro at forfatteren hadde bodd i Hanna Winsnes / prestegard. Gert Øvre Richter Frich (1872 ­1945) var oppvokst i Bergen, men levde ungdomsårene på Vang prestegard etter at faren David Chr. Frich var blitt sogneprest i Vang. Og det var i disse årene han gjorde sine første skriveforsøk. Gymnassamfunnet Fram på Hamar katedralskole utga publikasjonen «Første greb på lyren», og under merket Silvanus finnes Frichs første dikteriske forsøk. Etter at han flyttet fra Vang levde Frich stadig på flyttefot. Men i alle omvandrerårene var det Vang han følte tilknytning til, og det er her han ligger begravet. Til sammen skrev Frich 21 bøker om den blonde kjempen Jonas Fjeld. Felles for dem er en fantasifull thrillerhandling, og et opplag på minst 100.000. I de senere årene er romanene blitt kraftig kritisert for sine påstått fascistiske trekk, mens Frichs sans for det fantastiske og eventyrlige er skjøvet i bakgrunnen. Men det var det som i sin tid gjorde ham til en av Nordens mest leste spenningsforfattere. Tekst: Geir Vestad

Share to