Spesialredskaper
Noen ganger finner vi igjen forbedrede eller helt nye redskaper som en eller annen har konstruert for å letter arbeidet sitt. Mens man drev med arbeidet så man gjerne noe som var tungvint eller vanskelig og kanskje slo det ned en lys ide om hvordan man lettere skulle kunne løse det med et nytt redskap. Når vi finner igjen disse i dag kan det ofte være vanskelig å vite hva de ble brukt til siden det er unike gjenstander vi snakker om, eller ting som ingen har brukt på lenge. Et av de mer sjeldne redskapen vi har på museet er ei lita sag innfelt i tre som er formet slik at hånden skal kunne ta godt omkring håndtaket, ei labank sag. Denne ble brukt nå man skulle lage innfelling i dører. Da saget man akkurat så dypt som bladet gikk før det stoppet mot treet.
De legendariske tømrerne
Sunndal har hatt noen flinke tømrere som har gjort husbygging til en kunst. I Johan Meyers ”Fortids Kunst i Norges Bygder” er noen av disse nevnt. De fleste husene i Sunndal ble bygd grovt slik de er nå på 1800-tallet og slik viste man enda i noen tilfeller hvem som var byggmester. Men selve tømringstradisjonen er langt eldre og baserte seg på kunnskap som var i bruk helt fra middelalderen. Den som bygde de fleste låna, stuebygningene, øvst i Sunndalen var Gunnar Larsson Bjørbæk (1805-1885). Han kjøpte Gravem i 1939 og reiste hovedbygningen der. Meyer mener hovedbygningen på Hjelln, deler av Nisja og mange av de tømrede husene i Gravemsgrenda er reist av hanns hånd.
Ofte var det samme håndverkeren som gjorde stueinnredninga som bygde huset. På Nisja finner vi det første lånet i Sunndal som ble oppsatt ferdig i to høyder helt fra starten av i like før 1783. Det året står Steingrim Sivertsson på hjørneskapet, det var nok han som sto for bygginga av huset og som lagde hjørneskapet og resten av det opprinnelige inventaret for anledningen. En av de mest etterspurte trekunstnerne var visstnok Hans Gunnarson Jenstad. Han var kjent utenfor bygda og det finnes mange arbeider etter ham, spesielt på Lesja. I Sunndal er det Ørsund som han har lagd flest ting til. Her lagde han en framskåp som nå er på Leikvin på utstilling, den ble kjøpt av Barbara Arbuthnott i sin tid. Han lagde også flere andre ting til Ørsund og det var her han levde på sine gamle dager.
Gjenbruk av eldre bygningsdeler
Ellers vet man ofte svært lite om hvem som først lagde låna nedover dalen og utover Ålvundeidet, Ålvundfjorden og Øksendalen. Oftest ble gamle hus brukt og utvidet etter behov. Og skulle et hus rives så kunne tømmeret selges videre. Slik kan noe av det eldste tømmeret i stuene være atskillig eldre enn innskriften over dørene i storstua. Hovedbygningen på Leikvin sto for eksempel originalt et sted nærmere fjellet. Der ble den tatt av ras og det som var brukbart ble flytta ned til elva og satt opp der. Der ble den tatt av flom og det som var brukbart ble flytta dit den står i dag. Om alt tømmeret var nytt den gangen bygningen ble satt opp oppmed fjellet er vel også tvilsomt.
Flåstuo som er den eldste bygningen i museets eie har dateringer på deler av bygget fra 1400-tallet, men skriftlige kilder forteller at den ble satt opp på midten av 1600-tallet. Kanskje så mye som halve bygningen er da gjenbruk av en eldre bygning. I slike tilfeller blir det gjerne som med mannen som hadde hatt en kniv i hele sitt liv, bladet var bare skiftet 5 ganger og skaftet 3 ganger.