Hva er det som gjør ishavskatedralen så spesiell?

En ny kirke

7.november 1955 vedtok Tromsøysund formannskap at eiendommen ”Sofiero” skulle være en kirketomt. Kirkebygget skulle gi plass til gravkapell og menighetssal. Byggearbeidene ble påbegynt 1. April 1964 og kirken var ferdigstilt i 1965. Kirken ble vigslet 19.desember samme år av biskop Monrad Norderval.

I utgangspunktet var tanken bak den nye kirken som skulle bygges i Tromsø, at den skulle ligne Harstad kirke som også var helt ny, en kirke Hovig tegnet noen år tidligere. Harstad kirke er en av de første arbeiderkirkene i Norge. Denne kirken var også konstruert i betong og utformet som en geometrisk form. Men man kan si at Ishavskatedralen var enda mer ”radikal” i utforming, og ulik andre kirker fra samme epoke, da de fleste andre kirker oppført på den tiden var mer tradisjonelle, likevel var den tiden begynnelsen på mer eksperimentering når det kom til utforming av kirkebygg.

Det var på 1900-tallet at den modernistiske epoken startet, der funksjonalisme stod i fokus. Bygningskonstruksjoner ble holdt oppe av skjelett av stålarmert betong. Glass, stål og betong var dominerende materialer, og bygningene var strengt geometriske. Bauhaus-skolen er et klassisk eksempel på streng funksjonalistisk arkitektur fra 1900-tallet. Sullivans utsagn ”form følger funksjon” var gjeldende. Likevel blir det litt feil å kalle Ishavskatedralen for et funksjonalistisk bygg, da mye rom går tapt i høyden på grunn av lamellene. Men å si at Ishavskatedralen er et arkitektonisk uttrykk med fokus på estetikk blir derimot mer korrekt å si.

Arkitektonisk uttrykk

Ishavskatedralen er utformet som et trekanttema. Betongskiver er satt opp mot hverandre i spisser og danner såkalte lameller (= grupper av frittliggende parallelle, ensartede bygninger med enkel, rektangulær form stilt sammen i rekker. Vanlig på 30-tallet), som er asymmetrisk plassert fra et lavpunkt med stigende høyde ut mot endeveggene. Tak og vegger er med andre ord én og samme konstruksjon. Det har også blitt satt inn en betongboks i kirkas østende. Den inneholder kontor, presterom og sakristi.

11 lameller danner kirkens form, og åpningene dem i mellom slipper inn dagslys. Når det er mørkt lyses bygningen opp innenfra. Gavlveggen mot vest som er hovedfasaden, er en glassvegg. Frontpartiet mot vest er 35 m høyt. Her fyller et stort betongkors høyden. Victor Sparre monterte det store glassmaleriet på den østlige gavlveggen i 1972. Hovedmotivet forestiller Guds hånd med tre lysstråler; en gjennom Jesus, en gjennom en kvinne og en gjennom en mann. Mosaikken kom på plass i 1972 og er en av Europas største.

På innsiden

Grunnflaten i kirkesalen er 900 kvm, og det finnes sitteplasser til 720 mennesker. Kjellerplanet har en grunnflate på 1020 kvm. Det som en gang var et gravkammer, har i ettertid blitt bygd om til en undervisningssal.

Kirkebenkene av eik, de store prismelysekronene, alterringen og prekestolen utgjør det viktigste av innredningen.

Restaureringen

Kirken gikk under noen forandringer da den ble restaurert mellom april 2008 og mars 2009. Den vestlige glassveggen ble byttet ut, mens den østlige glassveggmosaikken ble rengjort. Taket ble isolert og reparert og det ble skiftet glass og lysarmatur mellom takskivene. Veggene på innsiden ble malt, slik at alle synlige sprekker ble borte, og menighetssalen og gangene ble malt. I tillegg ble det lagt nytt gulvbelegg i kjelleren og menighetssalen, i sistnevnte fikk man også satt inn nye bord og stoler.

Symbolikk

Tilbake til hva som gjør Ishavskatedralen så unik, er det mye; utformingen, lokaliseringen og det ekspressive uttykket kirka utstråler til sine omgivelser. Kirkas utforming gir en slags illusjon av å strekke seg mot himmelen med alle sine diagonale linjer, og kanskje akkurat dét er meningen? En annen tanke var også at det skulle være samhørighet mellom kirka og Tromsøbrua, som ble oppført på omtrent samme tid.

Men Ishavskatedralen minner også om mye annet som ofte forbindes med både det kalde nord og selve Tromsø; både klippeøya Håja, naust, fiskehjeller, isfjell, nunatakker (fjell som stikker gjennom isbreen), nordlys og lavvo. Så på mange måter kan en si at Ishavskatedralen, et av Tromsøs mest kjente symboler, er en sammensmelting av ulike kulturelle sider av Ishavsbyen.

Det som også er spesielt er at kirka, som i århundrer har vært et knutepunkt mellom mennesker, fortsatt er det, bare på en litt annen måte. Norge er et svært sekularisert land, men likevel er det noe så religiøst og hellig som ei kirke som er en av tingene vi forbinder med Tromsø, og dét er jo spesielt.