• Photo: Kanonmuseet (Opphavsrett)
  • Photo: Kanonmuseet (Opphavsrett)
  • Photo: Endre Wrånes (Opphavsrett)

Møvik: Det største tyske forsvarsverk på Sørlandet

Anlegget
Byggingen av kystfortet på Møvik startet opp våren 1941. Hele 1400 norske, danske og tyske arbeidere og seinere 200 sovjetiske krigsfanger deltok i byggearbeidene. Tre kanoner stod kampklare i løpet av 1942. Da var også kanonbrønn og bunker til den fjerde kanonen ferdig. I tillegg til de store kanonene var det 16 mindre skyts, et utall av bunkere, stillinger, tunneler og brakker samt 2.6 kilometer med jernbane som ammunisjonen ble fraktet på fra de to store ammunisjonslagrene ca 1 kilometer inne på området. Fortet ble tildelt et eget tungt luftvernbatteri, som ble plassert på Møvikknatten.

Batterie Vara
Tyskerne døpte kystfortet for "Batterie Vara" etter en tysk ingeniørgeneral. Fortet sorterte som 6. batteri i Marine Artillerie Abteilung 502 som hadde hovedkvarter på Odderøya. Batteriet ble bemannet av 450 kystartillerister fra den tyske marinen, mens 150 infanterister fra hæren sørget for nærforsvaret. I 1944 ble arbeidet med å få den siste kanonen på plass gjenopptatt, og kasematten ble støpt. Nyttår 1944-45 var alle delene til den siste kanonen på plass, med unntak av kanonrøret. Båten røret ble sendt med ble senket natt til 22. februar i Kattegat av engelske fly, og nytt løp kunne ikke skaffes før krigens slutt. Kanonene utgjorde en del av det norske kystartilleri fra 1946 til 1957. Batteriet ble da nedlagt, og tre kanoner hugget opp. Den fjerde ble spart, og ble seinere museumskanon.

Området i dag
Store deler av kystfortet er bevart ennå i dag, med blant annet fire kanonbunkere, ammunisjonslagre, sambandsbunker, reservekommandoplass og kasematt. Denne sentrale delen av fortet er sikret som museum. Men også utenfor museumsområdet, på Møvikknatten, finnes viktige bestanddeler som godt bevarte luftvernstillinger og et uvanlig stort antall fjellanlegg og infanteristillinger. Sistnevnte utgjorde batteriets forsvarslinje mot vest. På fortsområdet kan den kulturhistorisk interesserte også ta i øyesyn en kompassrose fra utgangen av middelalderen, hugget inn i fjellet foran den gjenværende kanonen. Denne stammer trolig fra 1400- eller 1500-tallet, og kan knyttes til aktiviteten i den nærliggende Indre Flekkerøy havn. Den er omgitt av andre inskripsjoner som navn, initialer og årstall, fra samme og seinere perioder.
 

Share to