En spesiell grav
På kirkegården ved Tromøy kirkegård står en gravstein som skiller seg ut fra de andre. Ikke når det gjelder selve steinen, men det som står på den. ”Edeline” står det, men ikke etternavn og ikke førsels- og dødsår og ”Vi bevarer i kjærlighed dit minde. Math. 25.21”. Hvem var denne Edeline, når levde hun – og hva slags liv levde hun? Og hvem var personene som står nederst på gravsteinen: Alfred, Alma, Irma og A. Haemmerlé?
Husjomfruen fra Torjusholmen
Edeline Anette Larssøn var født i 1834 på Torjusholmen på Tromøy. Hennes foreldre var begge fra den gamle uthavna Merdø utenfor Arendal. Etter konfirmasjonen begynte Edeline i tjeneste som ”husjomfru” hos losoldermann Niels Lunøe i Arendal, hvor hun var i sju år. Da moren ble syk, måtte hun avbryte tjenesten og komme hjem til Torjusholmen for å bestyre husholdningen for sin far. Edelines mor døde i 1864.
Et alderdommelig skipperhjem i uthavna Merdø
På Merdøgaard bodde Edelines tanter, Karen Larssøn (1789-1869) og Anne (Ane) Jensen (1791-1882). Dette hjemmet ble bevart som museum i 1930. Karen var ugift, og Annes mann, Thomas Jensen, døde i 1832, bare 44 år gammel. Anne og Thomas hadde ingen barn, så etter Thomas’ død levde de to søstrene sammen på Merdøgaard i 37 år, uten at nye generasjoner grep forstyrrende inn med nye tanker og nye behov. Interessen for å holde det gamle hjemmet samlet, gjorde også at innboet ikke ble delt ved dødsfall.
Med Kjærlighed og Omhu pleier de Gamle
Etter søsterens død i 1869 var Anne blitt alene på Merdøgaard. Nå ble det Edelines tur til å overta omsorgsoppgavene også her. I 1871 flyttet hun over fjorden til Merdøgaard sammen med sin gamle far, for å ta seg av tante Anne. Edeline var da 37 år gammel. Anne overførte Merdøgaard til Edeline. Om Edeline står det i slektsboken: ” (…) og lever hun nu (1874) dersteds, sysselsat med Husholdnings- og Agerbrugssysler, medens hun med Kjærlighed og Omhu pleier de Gamle, der ere betroede til hendes Forsorg. Ugift.”
Jacob Christian Larssøn flytter til Merdøgaard
Edeline pleiet de gamle på Merdøgaard til de døde, hennes far i 1881, 86 år gammel og tante Anne i 1882, 91 år gammel. Edeline var da blitt 48 år gammel. En gang i 1890-årene flyttet Edeline Larssøns bror, skipsfører Jacob Christian Larssøn og hans kone Laura Christine (1830-1909) til Merdøgaard.
Fra Svartehavet til Merdøgaard
I 1902 overførte Edeline eiendommen til Agathe Haemmerlé (1844-1922), en datter av hennes danske søskenbarn. Edeline ble Merdøgaards siste faste beboer. De senere eierne, før stedet ble museum, brukte stedet som sommersted og i perioder.
Vilhelm Krag og bevaringen av hjemmet
Dikteren Vilhelm Krag engasjerte seg i debatten omkring bevaringen av Merdøgaard. Agathe Haemmerlé ville selge eiendommen etter at Edeline Larssøn var død i 1915. Den 30. mars 1915 skriver Vilhelm Krag et innlegg i Tidens Tegn hvor han appellerer til arendalittene om å skaffe de 12 000 kronene som måtte til for å kjøpe huset. Han forteller at Edeline Larssøn hadde invitert ham ut i påsken, for hun hadde mange historier fra gamle dager, som hun ville fortelle ham. Men han var for sent ute.
Gamle frøken Larssøn paa Mærdø er død, og hendes hus er stængt og stille. Sidste sommer besøgte jeg hende, der hun bodde alene langt ude i Skjærgaarden. (…)
- - Jeg skulde have besøgt hende igjen nu i paasken; - hun havde sendt bud til mig sidste høst, at hun havde en mængde mærkelige historier fra gamle dage at fortælle mig. Desværre kommer jeg forsent. Nu er hun død; - og hvordan det skal gaa med det mærkelige slægtshjem; ja, det er det ikke godt at vide –
Merdøgaard ble kjøpt som museum i 1930, og alle kan besøke det gamle skipperhjemmet!