Synlege frå sjøen
For oss tykkjest røysane i Hystadmarkjo liggja ulagleg til, bortgøymde som dei er i utmark og overgrodde av lyngtorv og kratt. Men den tid dei vart bygde, som minnesmerke over avlidne, stod sjøen eit par meter høgare enn i dag. Myrdraget mellom Valevågen og Mjelkevikjo var då eit sund med holmar utanfor. På begge sider av sundet låg røysane, lett synlege for den som fór framom i båt. Somme av dei er skadde ved plyndring eller omroting. Funna er heller få, for i det fuktige vestlandsvêret vert lite av gravgodset bevart i slike porøse røysar.
Brukte fleire gonger
Nokre av røysane i Hystadmarkjo har vorte brukte til gravlegging fleire gonger. I ei av dei er det funne heile fem steinkister frå bronsealderen. To tusen år seinare vart Hystadmarkjo på ny gravstad; som kolerakyrkjegard.
Urner med brende bein
Urnene frå steinkister i ei røys i Hystadmarkjo er dekorerte med rekkjer av avtrykk etter fingernagl og kan daterast til yngre bronsealder. Dei inneheldt brende menneskebein.
Rakekniv
I ei gravkiste i ei anna røys låg ein rakekniv av bronse, saman med restar av never og brende bein. Rakeknivar er vanlege gravgåver i sørskandinavisk bronsealder, men det er ikkje så mange av dei i landet vårt. Saman med pinsett og nål eller syl høyrde dei til mannen sine personlege toalettsaker.
Rakekniven frå Hystadmarkjo er frå første del av yngre bronsealder, knapt 1000 år f.Kr.