Den lille blå vasen min

Mine, eller våre minner?

Kulturarv er ingen gitt størrelse. Gjenstander, kulturelle handlinger og ferdigheter er noe som får verdi i det øyeblikket museer eller andre institusjoner utpeker det som verdifullt og verdt å ta vare på. Begrepene knytter seg gjerne til nasjon og nasjonsbygging, og det er en vanlig oppfatning at ved å ta vare på sin nasjonale kulturarv tar man samtidig vare på sin nasjonale identitet. Nasjonen oppleves som et fellesskap fordi vi forholder oss til felles symboler og kulturminner, det være seg materielle eller immaterielle minner.

Hva er et kulturminne og hvem inkluderes i kulturarven?

Flere har imidlertid påpekt det problematiske ved å anvende kulturarvbegrepet i et flerkulturelt samfunn som rommer et mangfold av identiteter og kulturelle variasjoner. Er kulturarvbegrepet fortsatt et samlende begrep, eller kan det fungere på en ekskluderende måte i forhold til minoriteter? Hva er minoritetspersoners kulturminner? For noen vil trolig både vikingskipene, Holmenkollen og 17. mai framstå som viktige identitetssymboler, men for andre vil identitetsskapende minner først og fremst knyttes til hjemlandet eller forfedrenes land.

Mangfoldet i kulturminnene er i ferd med å endre kulturarvbegrepets innhold. Vi ønsket å undersøke dette ved å be et utvalg personer med minoritetsbakgrunn om å fortelle en historie knyttet til et eller flere kulturminner de opplever som viktig. Digital historiefortelling som metode har i denne sammenheng vært svært anvendelig, da deltakerne har fått presentert seg på egne premisser. I alt har vi laget 7 digitale fortellinger som alle er lagt ut på disse sidene.

Oslo Museum ønsker med dette prosjektet å dokumentere og presentere nyere minoriteters erfaringer og minner, og skape refleksjon rundt innarbeidede begreper som kulturminner og kulturarv. Prosjektet er støttet av Abm-utvikling.