Trollhespa

Hespa var nemlig av det slaget som ikke var til å få nøstet opp på normalt vis. Vanligvis består en hespe av to deler, der en tråd på midten viser at en er kommet halvveis. Fra gammelt av kunne en få kjøpt halve hesper med garn. Sånn er det ikke lengre. Jeg fant, etter litt plunder ut hva som var først og sist på hespa, og så satte jeg i gang. Sønnen min fikk jobben som ”hespetre”, og med armene rett ut, stod han der, klar til å gjøre sin jobb. Med streng beskjed om ikke å slippe ned garn, slik at vi måtte smyge! Det var akkurat som jeg var på automatisk tale da jeg sa det, og jeg tenkte med meg selv- Beate, nå høres du ut som ho mor!

Det var ikke så lett med denne hespa. Den var full av omsnurrede omganger, og snart måtte det omstendige arbeidet med å smyge begynne. Guttungen ble lei, og det gamle knepet med å bruke en stol i stede for en garnvinne tok til. Jeg brukte tre timer på å nøste opp trollhespa. Det var en tålmodighetsprøve. Mens jeg satt der og smøg det seint-voksende garnnøstet under og over tråder, tenkte jeg på at akkurat dette arbeidet er jeg glad jeg slipper til vanlig.

Samtidig var det noen kjente bevegelser som hendene mine husket. Jeg hadde både holdt hespa og etter hvert nøstet opp mange hundre kilo med garn for bestemora mi. Hun hadde dårlig syn, men lester; det kunne hun strikke. En stor barneflokk hadde hun, og derfor også mange barnebarn, som meg – og oldebarn. Det var mange som ble glade for et par ”morlester”; Strikket med kjærlighet i hver maske, og tovet lett på vaskebrett slik at de skulle varme ekstra godt. De lestene varmet kalde fota ekstra godt!

De moderne nøstene med en lettfinnelig ende både innerst og ytterst, er en velsignelse for strikkelskere. Det gjør arbeidet så utrolig mye lettere. Samtidig kan de som er eldre enn meg berette om karing og spinning av garn fra saueull. Den gang ble garnet vakkert farget med plantefarger, men akkurat det er en annen historie.

I dag er det et rikholdig utvalg av strikkegarn i utrolige farger og tykkelser i butikken. Det gleder mitt strikkehjerte å se at det er nye generasjoner med jenter, og noen gutter, som blir strikke-elskere. Det er god rekreasjon i en binding, og mye irritasjon i en trollhespe, det kjente jeg!

Share to