Det hele begynte i 1914, da «Vestsmølens slip og motorverksted» ble startet opp på tomten Solvik på Råket. Da begynte eierne av bedriften å sette opp slip, men det var hele tiden klart at det var motorer de skulle produsere. Den første motoren er kjent som Grønvik-motoren, mest sannsynlig fordi motoren ble levert til Hans Grønvik på Innsmøla i januar 1914. Motoren var på fire hestekrefter, som var brukbart på den tiden til en passe stor båt. Det er denne motoren som er bevart av Smøla Museum og er utstilt på Bakkamyra Skole i dag. Noen mener at denne motoren er så godt tatt vare på, at det skal være mulig å starte den igjen! Totalt ble det produsert 15 eksemplarer av denne motortypen, en gikk til Aure, resten til Smøla.
Produksjonen varte frem til slutten av 1920, da man etter hvert gikk over til motoren med større ytelse. I 1926 kom en av eierne i Vestsmøla slip og motorverksted tilbake med ny teknisk utdannelse, og startet arbeidet med å utvikle en ny motor. I 1929 var tegningene av en 11- og en 15-hesters motor klare, og produksjonen ble satt i gang. Gjennom 30-åra, med økonomiske nedgangstider og børs-crack, klarte man fortsatt å selge motorer, og rundt 30 11- og 15- hester ble solgt. En av disse havnet faktisk hos Ålesund såpefabrikk. Utover 40-tallet kom krigstider og minsket forespørsel etter motorer. Aksel Meese, designeren av motoren trakk seg ut og gikk inn i annet arbeid. Behovet for motorer med forholdsvis lite hestekrefter ble sterkt minket i etterkrigstiden, da nye båter skulle ha mer hestekrefter. Derfor ble den siste Vestsmøla-motoren produsert og klargjort i 1946, og satt inn i båten «Brødrene» til brødrene Storvik på Råket, og dermed var en æra for produksjon for Vestsmøla over. Men «Vestsmølens slip og motorverksted» var ikke borte. De forsatte med å lage hvalharpuner, frem til bedriften forsvant fra Råket i 1959.
Skrevet av Sindre Holberg