• Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)
  • Photo: Geir Olav Kuvaas (Opphavsrett)

17. mai på Songe

Alle de 200 husstandene i velet inviteres og oppslutningen har vært gjennomgående solid. Styret i velet har satt sin ære i å gjennomføre i alt slags vær og det er blitt verdsatt av festdeltagere i alle aldre. Vi kjenner ikke til at arrangementet noen gang er blitt avlyst.

Velet sogner til Birkelund skolekrets og har fra år til annet møtt konkurranse fra skolekorpsets arrangement på skolen litt unna – men alltid holdt stand. Songes korpsmusikanter og deres foreldre kommer alltid tilbake!

Gerhardsen-tradisjon
Å arrangere 17. mai fest har alltid vært en av de mest lystbetonte oppgavene til styret. Det er gøy og sosialt å stelle i stand til fest! Velarrangementene, med 17.mai festen i spissen, oppleves som samlende og inkluderende for hele nabolaget, i særdeleshet gjelder det nyinnflyttede til velet. Det bidrar dessuten til godt samhold mellom unger i alle aldre og gir definitivt begrepet nabokjerring, i denne sammenheng i kjønnsnøytral forstand, et riktig positivt innhold; dugnadsånd og Gerhardsen-tradisjon.

Selve arrangementet følger bestandig samme lest, både hva gjelder form og innhold:

Leikeplassen pyntes med bjørkeris og flagg, det settes ut stoler bak en innhenging av tau og staur, som ingen lenger husker hensikten med, samt bord til kiosken, gevinstene og til de utgamle og rustne hermetikkboksene til boksekastingen.

Den 16. mai hentes alt utstyr fra låven på Songe gård og settes i garasjen til fru Mørch, rett over veien fra leikeplassen, sammen med noen bøtter fulle av bjørkeris. Flaggene strykes av et samvittighetsfullt styremedlem, eventuelt velvillig innstilt ektefelle, mens en av nabolagets sykehusansatte låner hvite duker. Styret består vanligvis av småbarnsforeldre som ennå har fjortisenes 16. maifeiringen friskt i minne. Den naturlige avslutningen på oppriggen, i hvert fall de senere år, har vært å ta en øl på benken. Der undres vi over at vi i en alder av pluss minus 40 faktisk har blitt som våre foreldre; opptatt av nærmiljø og lovpriser dugnadsånden!

17.mai morgen møtes et par tre stykker til opprigg kl 0700. De slipper dermed unna kjas og mas med bunad og 17. mai sløyfe osv på hjemmefronten.

Homogen vaffelrøre
Etter barnetoget i sentrum er det duket for ”fest på leikeplassen” fra klokken to til fire. Da er kiosken etablert med pølser, skuffekaker, vafler, kaffe og brus. Både varming av pølsene og steking av vaflene byr på årlige utfordringer, som det på tradisjonelt vis aldri tas lærdom av: Er det tiltrekkelig med en kurs til både å serve to vaffeljern og en stekeplate? Er skjøteledningene lange nok? Noen har for øvrig de siste årene tatt til orde for ”homogen” vaffelrøre – ulik vaffelrøre førte til for mange skrapkaker pga ulik steketid mv… Siste år ble derfor en slik vaffelrøre introdusert:

TO LITER HOMOGEN VAFFELRØRE
4 egg
2 dl sukker
10 dl hvetemel
4 ts bakepulver
4 ts vaniljesukker
150 g sm smør
7 dl melk

Programmet byr selvfølgelig ikke på overraskelser:
Velets leder ønsker velkommen og gratulerer med dagen, samt sier noen velvalgte ord om det fortreffelige nabolaget mv. For å sikre at alle fremmøtte får høre benyttes et høytaleranlegg av ikke helt ny dato (igjen er strømtilførselen en utfordring - under den korte talen er det ingen vaffelsteking…).

Deretter er det tog rundt ”terrassen”. Vi er vanligvis forunt besøk av Birkelund skolekorps som leder an i toget. Etter dem går flagg- og fanebærere, og så kommer de fleste av beboerne diltende etter:

Toget pleier å være langt, men i hovedsak pga ”sprekk i toget” som følge av korpsets taktfaste og hurtige marsj. Korpset takker av med avspilling av ”Ja vi elsker” - og dermed er festen i god gjenge.

Gi meg en S - gi meg en O- gi meg en N- gi meg en G - gi meg en E
Hva blir det? SONGE
Hørte ikke! SONGE
Hørte ikke! SONGE
En gang til! SONGE
Hvem er best? SONGE
H-U-R-R-A!

Etter toget er det tid for å tilfredsstille sulten (?), og den omtalte 17. mai-menyen omsettes med stor iver til kundevennlige priser. Unntaket er is-pinner som ikke er til salgs, men gis ut gratis. Stor var indignasjonen blant barna i gata da et nytt og uvitende styremedlem forsøkte å ta penger for dem!

Samtidig med salget har 17.mailøyene startet: Antall leker har vært varierende, og noen vil kanskje hevde at det har vært skralt de siste årene. Ungene har likevel hatt det strålende gøy – leikeplassen har faktisk vært det foretrukne stedet å være også for ganske store ungdommer. Tidligere år skal det ha vært sekkeløp, men etter hvert som striesekkene har blitt mer og mer morkne har man gått bort fra det. Restene av sekkene ligger på låven og har avfunnet seg med sin skjebne.

De senere årene har vi på godværsdager hatt svampkast, og ingen ting er som å dynke våt en god og mer eller mindre frivillig nabo! Den allerede nevnte boksekastingen slår også godt an.

Min mann er sterkere enn din..
Festens høydepunkt er imidlertid tautrekkingen. Først er det barna fra Øvre mot Nedre Songe: Figthing spirit og stor ståhei. Grensen Øvre vs. Nedre Songe er for øvrig svært dynamisk – alt etter deltagelse. Når et av lagene er trukket over streken er det de voksnes tur. Øvre vs Nedre her også. Konkurransen har et ganske ugreit preg av kjønnsdiskriminering over seg – bare menn har deltatt så vidt vites – men under dekke av tradisjon har dette i hvert fall inntil videre fått passere. En fin og staselig bunad bør ellers ikke utsettes for den slags behandling.

Det er knyttet stor prestisje til tautrekkingen – ingen liker å tape – aller minst ektefellene.. (’min mann er sterkere enn din’). Seierherrene får gravert inn (geografisk) navn på et digert kjevle, dog noe motvillig hvis eieren av sviapparatet er på det tapende laget. Det har vært konkurrert om kjevlet nesten tilbake til 1961, og dersom noen år mangler vet man altså hvorfor…

Fruktkurven
En av velforeningens viktigste inntekstkilder er loddsalget på 17.mai. Loddene selges på dugnad og koster 5 kr. Alle må kjøpe i alle farger og man får til gjengjeld anledning til å vinne gevinster av høyst varierende kvalitet og karakter – stort sett reklameeffekter og (den senere tid) nips fra Nille, for ikke å glemme blomsterbuketten fra Slaatene og selveste hovedgevinsten: fruktkurven! Fruktkurven får vi fylle gratis fra Rimi Songe. Tradisjonen tro er det aldri noen som husker hvem som vant forrige år, og årlig leteaksjon pr jungeltelegraf må igangsettes for å bringe kurven til rette.

Når alle premier er fordelt har klokken som oftest passert fire, og det er på tide å dra hjem, sparke av seg skoene og spise mer kake – eventuelt dra videre til neste fest!

Felles for alle er følelsen av at 17.mai på leikeplassen må til for at det skal bli en skikkelig feiring av nasjonaldagen!


 

Share to