Franskmennene ble landsatt i Foldvik - Gratangen, våren 1940

Hovedtyngden av soldatene etablerte seg på Laberg. Tyske fanger ble plassert på låven til mitt barndomshjem. Landvernskompani var forlagt i nær området. Krigen gjør så mangt med et menneske. En ekkel hendelse fant sted da noen tyske fanger ble ført ned til sjøen for å bli videresendt med båt til en større fangeleir. De måtte passere et skur - ei gammel smie min oldefar hadde bygd. Han var en dyktig smed. Skjult bak smia stod to franskmenn som stormet fram, reiv hjelmen av hodet sitt og slo den inn i ansiktet til tyskerne. Den ene fikk et stygt sår og blødde mye før de norske vokterne fikk overmannet franskmennene og brakt tyskerne ned til sjøen. Norske og franske soldater ble etter hvert etablert på Gamhågen. Tyskerne foretok flere bombeangrep mot Gamhågen, hvor flere soldater falt. En norsk soldat ble splintret, hvorav rester av ham spredd og beinrester lå igjen til etter krigen. To franskmenn ble begravd på Laberg og ble senere flyttet til Elvenes høsten 1941.

Det tyske luftherredømme var totalt og lammende. Den begynnende tilbaketrekking skjedde ved folkeflytting til Foldvik. Et skip med franske soldater kjørte på land på Tofthågen. Alle franskmennene ble først samlet i kjelleren i mitt barndomshjem. Meyer Hansen gikk etter hvert ut av fjøsen for å undersøke tilstanden. De tyske flyene var returnert til Værnes for ny bombelast. Og de kom tilbake og bombet videre og utover natta. Samme natt ble en tråler senket ved Lian, og lokalbåten Bjarkøy senket ved kai på Elvenes. Flere av bygdefolket søkte tilflukt i skogen den natta. Bl.a. ved Storsteinen i Milmarka. Men noen måtte passe husdyrene, så Emma ble igjen. Muldyrene spiste alt i hagen til Konrad. Vi hørte godt da "Teppebombingen" av brannbomber ble sendt mot Stormyra. Flere av de udetonerte bombene ble senere på sommeren båret til sjøen av Sigurd. Alfon Gamst, som falt under bombingen av Fjorbotneidet, ble begravet på Laberg. Liket av ham ble senere flyttet hjem til hans hjemsted Loppa i 1941. En massegrav av falne soldater ble gravd opp, men forble ubrukt.