På denne tida var Telegrafbukta inndelt i soner, med et dameberg og et gutteberg med sletta i Telegrafbukta som et slags ingenmannsland. Etterhvert oppsto det et behov for et sjøbadehus.
I 1926 ga samlaget 1300 kroner til oppbygging av et sjøbadehus. Byens vel la til de 435 kronene som manglet for at de kunne bygge et sjøbadehuset i Telegrafbukta. Sjøbadehuset var påkrevd på denne tida, og det ble innført en ordning om at damer og herrer skulle bruke sjøbadehuset annen hver dag. Etter hvert ble det innført fellesbad som allerede eksisterete på sydligere breddegrader.
I 1937 ble det foretatt opprydding og utbedring av badeplassen, og det ble bygd en 10 meter lang kai ut fra ei steinbrygge med stupebrett og trapper. I mellomkrigstida ble Telegrafbukta bygd ut til å bli den sentrale samlingsplassen for de som var opptatt av badelivets gleder. Badeanlegget ble ytterligere utbygd i begynnelsen av 1950 tallet med ei ny badekai som ble bygd på dugnad
På de varme sommerdagene i Tromsø kom folk syklende ut til Telegrafbukta det var både, barnefamilier eller ungdsomsgjengersom fant et tilholdssted der.
I dag er Telegrafbukta fortsatt et populært utfartssted for Tromsøs befolkning og tilreisende, både som et sted for rekreasjon og ulike aktiviteter.