Skoleinternatet i Gratangsbotn - angrepet i aprildagene 1940

Etter landgangen av tyske stridskrefter i Narvik og Bjerkvik 9. april 1940, var en betydelig styrke av dem, i løpet av 12.-13. april, kommet så langt nordover etter Rv 50, som til Storfossen - Elvenes - Fjellhøgda i Gratangen, og helt frem til Lapphaugen, nært Fossbakken i Lavangen.

Til å angripe og slå de tyske styrker i Gratangen, ble Trønderbataljonen satt inn. Det var en infanteribataljon og det tyngste våpenet de var oppsatt med var to bombekastere. For å gjøre Trønderbataljonen mer slagkraftig ble de tildelt halve Btt 8 a, fra Bergartilleribn. nr. 3. De utgjorde to 7,5 cm hestetrukne berghaubits kanoner. Trønderbataljonen startet 23. april opp fra Tennevoll over Fjordbotneidet mot Gratangen. I kampene 25. april, på Moan/Dalsletta i Gratangen, ble Trønderbataljonen slått av de tyske styrker og måtte trekke seg tilbake etter stor tap, over Fjordbotneidet til Tennevoll/Lavangen.

Altabatalsjonen som skulle sikre Trønderbataljonens høyre flanke, fulgte etter Trønderbataljonen den 24. april fra Tennevoll over Fjordbotneidet. Altabataljonen kom i kamp med tyske styrker den 27. april og klarte å drive dem ut av Elvenes-Fjellhøgda, mot Øse/Roasme/Leigas, sammen med de øvrige norske styrker som kom fra Fossbakken.

Under kampene deltok halvbatteriet Btt 8 a aktivt, enten etter ordre eller på eget initiativ. Deres ildstøtte hadde meget god virkning. Siden skoleinternatet var okkupert av tyske styrker, som brukte dette som kommandoplass, ble dette et klart mål for artilleriet, som hadde gått i stilling på Fjordbotneidet i løpet av 24. april. Btt 8 a fikk inn flere treff i Internatet under kampene 26.-27. april, og de tyske styrker måtte rømme bygningen. Heldigvis oppsto det ikke brann og Internatet står der enda i dag.

Det har ikke vært mulig å få bestemt eksakt hvor kanonene hadde sine stillinger på Fjordbotneidet, men fagfolk mener de neppe var lengre sør på Fjordbotneidet enn en plass mellom Middagselva og Torvtak 400, i aksen der telefonlinjen gikk. Helt til i begynnelsen av 1970-tallet var Internatet brukt til skole, men ikke som internat. Det er renovert og nyttes i dag til kulturaktiviteter. Er Internatet i Gratangen, bygd i 1925, det eldste/eneste av de gamle folkeskoleinternatene som er igjen i Nord-Norge, eller landet for øvrig?

Kartreferanse: 33 W, akse øst 6086675, akse nord 7610375