Den nærliggende fossen er temt og gir kraft til to kraftverk. Under arbeidet med kanalen, ble det anlagt en demning. En så kalt nåledam, denne ble byttet ut med en moderne dam i 1960.
Stedet Ulefoss har flere spennende historier, som på mange måter skiller seg ved elva. Der nordsiden var dominert av oppgangs sager tilbake til 1500-tallet og familien Aall, som også fikk bygget flere seilskuter på Ulefoss etter kanaliseringen. Oppi bakken fra slusene ligger Ulefos Hovedgaard, med forvalterboligen Lille Ulefos på nedsiden. Hovedgaarden med sitt sorte kuppeltak går for å være Napoleonstiden arkitektoniske hovedverk i Norge. Oppført i 1807. Godseier Niels Aall (den yngre) var også statsråd og Eidsvoldmann og spilte en sentral roll under Mossekonvensjonen og utformingen av Norges grunnlov i 1814.
På sydsiden finner vi Ulefos Jernværk som ble etablert i 1657 etter et privilegiebrev fra den danske kongen som gav lov til å drive gruvedrift i Fensfeltet, en sjelden utdødd kalkstein vulkan med rike jernforekomster blant annet. Ulefos Jernværk har hatt mange eiere. Slekten Løvenskiold fra 1726 til 1833. Siden den gang har familien Cappelen eid og drevet værket. Opprinnelig ble det produsert krigsgods for Danskenes krig mot Sverige. Deretter landbruksredskaper, før ulike ovner fra starten av 1700tallet. På 1950 tallet tok gategods (slik som kumlokk) over som primærproduktet. I dag har bedriften omlag 200 ansatte.
Sommeren 1897 skulle polarhelten Fridtjof Nansen på ferietur med skuta "Veslemøy" i Telemarkskanalen. Han hadde sammen med Hjalmar Johansen fra Skien, nådd Nordpolpunktet året før. Nansens kanaltur gikk ikke like knirkefritt, og det sies at han kjørte på grunn 6 ganger og kom ikke lenger enn til Ulefoss.
Historien om kanalen, jernverket og Fensfeltet blir formidlet ved Jern & Kanalutstillingen/Turistinformasjonen, rett over veien fra Ulefoss sluse. Åpent fra mai til september, når kanalbåtene går i rute.