Stortinget

 Før Norges Storting fikk sin egen bygning holdt de bl.a. til i Katedralskolen, på hjørnet av Dronningens gate/Tollbugata, og i Universitetets gamle festsal, men dette var uholdbart i lengden. Etter mange års planlegging ble det i 1856 utlyst en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av de kjente arkitektene Schirmer og von Hanno. Deres innsendte forslag møtte imidlertid kritikk, mange mente det lignet for mye på en kirke. Etter at fristen for konkurransen var gått ut, sendte den svenske arkitekten Emil Victor Langlet inn et forslag. Men Langlet var ukjent og man ba den etablerte danske arkitekten, professor Christian Hansen, lage et forslag. Hansen tegnet en anonym bygning som ikke vakte begeistring, og Stortinget vedtok 18. mai 1860 med 59 mot 47 stemmer å bygge en stortingsbygning i tråd med Langlets forslag.
Her kan deres lese mer om prosessen og se tegninger: https://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Stortingsbygningen-fra-1866-til-i-dag/

I dag kan man fremdeles si at Stortinget er et av byens flotteste hus. Utenfra kan man lese bygningens bruk; de to rotundene i fasadene viser hvor de viktigste rommene er plassert: stortingssalen og lagtingssalen. Interiørene er praktfulle og særdeles påkostede. Tenk på at Norge var en ung nasjon, uten mange midler, likevel ble det ikke spart på noe. I dag er Stortinget varsomt tilpasses moderne bruk. På 1960-tallet ble det foretatt en lite skånsom "oppussing", der originalinteriører ble overmalt i hvitt og grått. Dette blir nå fjernet rom for rom, og gammel dekormaling, farger og detaljer kommer til syne. Tilbygget fra 1958 slutter seg diskret til det eldre bygget og er et av byens mest vellykkede tilbygningsprosjekter. Det er tegnet av Nils Holter.