Kørpen

En stor, svart fugl, det er korpen. På Ulefoss kaller man denne ravnefuglen for kørp. Og sånn så de ut, de som kom fra arbeidet i støperiet hos Cappelen; helt svarte, fra topp til tå, du kunne bare se det hvite i øya på’rem.

Før i tida var det ikke bad på jernverket. De som jobba i støperiet og alle de andre måtte gå hjem til de røde arbeiderboligene, med formerstøvet på kropp og klær.

Derfor oppsto begrepet «kørpen hos Capern», og uttrykket ble brukt om alle som jobba i jernverket hos Cappelen. Etter hvert fikk også de som jobbet på saga og i tresliperiet det samme navnet.

Når verksklokka slo for å markere avslutning av et 12-timers schicht på jernverket, gikk karer og gutter hjem til vaskestampen.

Arbeidstøyet ble skrellet av og hengt til tørk i damphetta over vedkomfyren på kjøkkenet, og formerstøv og skitt ble skrubbet av i stampen.

Kvinnfolka sto klare med børste og skrubb, og middag på bordet. Mens korpen flakset over tunet på jakt etter mat, satt kørpen hos Capern reinskrubba ved middagsbordet og ba bordbønn.

The story in English:

The Ravens 

A big black bird, that is the «korp» (raven). That’s how they appeared, the workers at the ironworks; black as pitch, the only white was in the eyes.

Back in the days there were no bathrooms at the factory. The workers had to go home with their clothes and bodies covered in black dust from the production.

Hence the expression “the ravens (korps) at Caper’n” which was applied at the employers of Cappelen, the owner of the ironworks. Once the bell called out for change of shift, the boys and men returned home after their 12 hours of work. The peeled off all the dirty clothes and hung them to dry in the kitchen. Then a bath waited, to rinse off dust and dirt. The women had the stamp and brush ready, and dinner at the table. And while the ravens circled the skies outside, searching for food, the “ravens at Caper’n” sat at the dinner table, saying grace.