Tyske soldater preget bybildet og på Festningen vaiet det
tyske nazi flagget. Det var ingen vil om
at vi var okkupert.
Likevel gikk livet videre. 1 klassingene ved Trondheim
Handelsgymnas hadde lekser. Den 17 år gamle Stefi Okkenhaug satt på taket i
huset hun bodde i Nordre gate 23 for å gjøre lekser og sole seg i det fine
maiværet. Jeg ser henne for meg der hun sitter i en blomstrete sommerkjole,
noen fregner på nesen, håret litt lysere enn for noen dager siden.
På Grand hotell rett over gata hang flere tyske
soldater ut av vinduene. De så ungjenta og ville ha kontakt. Guttene ropte og
vinket, på sitt fremmede språk. En av dem hadde et kamera og ville ta bilde av
Stefi. Hun holdt hånden foran ansiktet, det likte ikke soldatene og ba henne
fjerne den.
Stefi løp ned i leiligheten og fant et bilde av Adolf
Hitler. Hun åpnet vinduet og rev bildet av Lederen i stykker foran øynene på soldatene.
Biten falt fra vinduet ned på gaten.
Hvorfor Stefi hadde dette bildet vet vi ikke?
I politirapporten fra dagen etterpå, den 21. mai kan vi lese
at hun hevdet hun gjorde dette som en demonstrasjon mot soldatene og deres ”ærgelige”
oppførsel.
Stefi benekt på ingen måte sin handling, neida hun innrømmet det:
”Jeg innrømmer nu det usømmelige og meget barnslige gjort avmig og jeg garanterer at noe liknende aldri skal gjenta seg,” sa hun.
I tillegg til skrekken ved politiavhøret, fikk Stefi en skriftlig advarsel og kunne ikke forlate Trondheim uten å gi beskjed til politiet.
Om det var soldatenes lek med henne, frustrasjon over at
krigen på et øyeblikk endret livet hennes, eller en sterk indre motstand mot okkupasjonsmakten
og det den sto for som drev henne vet vi ikke.
Barnslig overmot, motforestillinger, handlingsmot, motstand eller
bare rent mot. Dette er en ungjentes historie om en for henne dramatisk
solskinnsdag i mai 1940.