Skjorter brukt i Aust-Telemark, de eldste fra rundt 1800 , de yngste fra slutten av 1800-tallet. Kvinneskjortene var korte, de fleste i NF’s samlinger er av den eldste typen fra 18 ...
Skjorter brukt i Aust-Telemark, de eldste fra rundt 1800 , de yngste fra slutten av 1800-tallet. Kvinneskjortene var korte, de fleste i NF’s samlinger er av den eldste typen fra 1800-1860, brukt til drakttypen som het raudtøyekleda. Det ble gjerne brukt flere skjorter utenpå hverandre til fint, opptil 4 i følge Katalog for Skiens museum fra 1901. Ytterst hadde man en skjorte med slengerm, og innfor en skjorte med ermlinning. Da raudtrøyekleda gikk ut av bruk, ble skjortene enklere, og til beltestakkleda var det vanlig med skjorter uten bringebroderi, og bare broderi i halsen (på halskvarden som kragen ble kalt)og på ermlinningene. I den seneste perioden var det trolig vanligst med hvitsøm på ermlinningen.
Fra 1870-tallet og utover ble det vanlig å bruke en kulørt undertrøye utenpå den hvite skjorta i stedet for den sorte utapåtrøya. Til stakk og liv var det disse undertrøyene som ble brukt.
Når det gjelder mannsdrakt er det flere skjorter i samlingen som tilhører den eldste drakttypen, i bruk fra ca 1800-1840, snippekufta. Til den etterfølgende drakten, gråtrøya, var det brukt kortere skjorter, da buksene her var blitt lengre i livet. Denne typen har Folkemuseet kun en av, NF.1992-2696. Den har trolig ikke broderi på skjortekvarden, men har hvitsøm på ermlinningene.
Kari-Anne Pedersen, Norsk Folkemuseum
List is empty
Metadata
Date publishedApril 7, 2014
Date updatedApril 11, 2016
DIMU-CODE011093118892
UUIDa4f2a855-a41c-4681-899f-2023c0f38ded
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».