Photo: Kunst i offentlige rom

Samisk videregående skole, Karasjok | Sámi joatkaskuv’la, Kárásjågas

Iver Jåks (1932–2007). Jåks var født i Karasjok og studerte ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (dagens KHiO) og Kunstakademiet i København. Han jobbet interdisiplinært i en rekke ulike medier og eksperimenterte med tradisjonelle materialer så vel som naturmaterialer. Jåks brakte elementer fra den samiske kulturen inn i sitt kunstnerskap, som også var influert av de internasjonale tendensene i hans samtid. "Runebommehammeren" er like mye et sterkt, samisk symbol som et modernistisk og minimalistisk verk. Jåks var opptatt av overflaten, noe som kommer til uttrykk i skulpturene utført i naturmaterialer som tre eller bein. Ofte forble treet ubehandlet, noe som også skaper en røff overflate og fremhever materialets iboende kvaliteter. I tradisjonell samisk religion ble runebommehammeren brukt for å slå på runebommen, en tromme som noaiden, sjamanen, benyttet som et religiøst redskap for å komme i transe. Runebommen var derfor noaidens viktigste redskap. Noaiden fungerte som bindeleddet mellom mennesker og guder og var en svært sentral skikkelse i den førkristne samiske religionen. De fleste runebommer – og hammere – ble enten ødelagt eller gikk ut av samisk eie under den harde misjoneringen mot samene på 16- og 1700-tallet, og dag finnes det kun en håndfull eksemplarer i museumssamlinger.

Ragnhild Monsen (f. 1948, Rognan) har jobbet med tradisjonelle teknikker og materialer, men har også en eksperimentell og undersøkende kunstnerisk praksis. Monsen har utført store installasjoner som tidlig påvirket og utvidet forståelsen av hva tekstilarbeid kunne være. På slutten av 1970-tallet var hun assistent for en av Norges fremste tekstilkunstnere, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), og det var her hun lærte å jobbe i store formater. Monsen beskrives som en kunstner som er svært materialbevisst og som rendyrker materialenes egenskaper og lar dem komme til syne i hvert arbeid. Motivene males opp i full størrelse før vevingen tar til. De to tekstilarbeidene "Sjø" og "Myrull" ble laget til Samisk videregående skole mellom 1982 og -83. De store vevnadene fremstår nesten impresjonistiske i uttrykket, og vitner også om en solid beherskelse av det tradisjonelle håndverket som billedvev er. Samtidig har hun her arbeidet fram et nærmest modernistisk, figurativt og malerisk utrykk.

Synnøve Persen (f. 1950, Porsanger) har gjennom hele sin karriere vært en sentral skikkelse i norsk og samisk kunstmiljø. Hun studerte ved Kunstakademiet i Oslo på 1970-tallet og har en lang rekke separat- og gruppeutstillinger bak seg. På 1970-tallet var hun svært politisk aktiv, og spesielt engasjert i arbeidet med å synliggjøre samisk kultur. Persen var en av grunnleggerne av Masi-gruppen (Samisk Kunstnergruppe) og var en av de sultestreikende aktivistene foran Stortinget høsten 1979, en viktig og avgjørende aksjon under Alta-konflikten. Persen har siden den gang gjort seg bemerket både som billedkunstner og forfatter. Flere av hennes verk er abstrakte og poetiske i sitt uttrykk, og motivene er ofte gjenkjennbare som landskaper, med et rikt fargespill. Den arktiske naturen er et gjennomgående element i hennes kunstverk, noe vi også kan se i det abstrakte maleriet "Uten Tittel" fra 1981. Persen har mottatt en rekke utmerkelser, priser og nominasjoner. I 2018 mottok hun både Norsk kulturråds ærespris og ble utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for sin fremragende innsats for samisk kultur.

Sámi joatkkaskuvlla olggobealde Kárášjogas cuožžu cieža mehter allosaš muorragovvacuolahus, mii lea beazis duddjojuvvon. Govvacuolahus lea ceggejuvvon jagi 1983, ja dan namma lea "Árpa". Dahkki lea dáiddár Ivvár-Ivvár/Iver Jåks (1932–2001). Jåks lei riegádan Kárášjogas, ja logai dáiddárin Stáhta giehtaduodje- ja dáiddaindustriijaskuvllas Oslos (dálá KHiO) ja Dáidaakademiijas Københávnnas. Son barggai doaresfágalaccat má¿ggain iešgudetlágan gaskaávdnasiin ja geahccalattai sihke árbevirolaš ávdnasiiguin ja luondduávdnasiiguin. Jåks buvttii sámi kultuvrrastis ádaid dáiddárbargosis, masa maiddái su áiggi internationála tendeanssat váikkuhedje. "Árpa" lea seamma olu gievrras, sámi symbola go modernisttalaš ja minimalisttalaš dáiddabargu. Jåks beroštii olggožis, juoga mii boahtá albmosii su govvacuolahusain maid lea dahkan luondduávdnasiin nugo muoras ja coarvvis. Dávjá divttii muora orrut divššokeahttájin, mii duddjo roattisis olggoža ja deattasta kvaliteahtaid mat lea ávdnasis iešalddes. Árbevirolaš sámi oskkoldagas geavahuvvui árpa dearpat goavdása, meavrresgári man noaidi geavahii oskku gaskaoapmin beassat geavvudillái. Danne lei goavddis noaiddi deatalaccamus neavvu. Noaidi lei olbmuid ja ipmiliid oktavuodaladas, ja lei hui guovdilis olmmoš sámi oskkoldagas ovdalgo kristtalašvuohta bodii deike. Eanaš goavdát – ja árppat – biliduvvojedje dahje rivvejuvvojedje sámiid oamastusas dallego sámiid vuostá miššonerejuvvui garrasit 1600- ja 1700-logus. Dál gávdnojit vel dušše hárvenaš gáhppálagat museacoakkáldagain.

Ragnhild Monsen (r. 1948, Roak¿us) lea bargan árbevirolaš bargovugiiguin ja ávdnasiiguin, muhto lea maiddái geavahan sesolaš ja guorahalli dáiddalaš bargovugiid. Monsen lea dahkan stuorra installašuvnnaid, mat árrat váikkuhedje ja viiddidedje áddejumi dan hárrái, mii tekstiilabargu sáhtii leat. 1970-logu loahpas son barggai ovtta Norgga njunuš tekstiiladáiddára, Synnøve Anker Aurdal (1908–2000), veahkkin, ja dáppe son oahpai bargat stuorra sturrodagaiguin. Monsen govviduvvo dáiddárin gii lea sakka ávnnasdidolaš ja gii dikšu ávdnasiid sieiva iešvuodaid ja diktá dáid iešvuodaid boahtit odnosii juohke barggus. Motiivvaid njuohtá vuos olles sturrodahkii ovdalgo daid goddigoahtá. Guokte tekstiilabarggu "Mearra" ja "Jeaggeullut" dagai Sámi joatkkaskuvlii jagi 1982 ja 1983 gaskkas. Stuorra goddosat leat ovdanbuktimis oaidnit masá imprešonisttalažžan, ja cájehit ahte son máhttá bures dan árbevirolaš duoji mii govvagoddin lea. Seammás son lea dás dahkan measta modernisttalaš, govuslaš ja ivdnás ovdanbuktima.

Synnøve Persen (fr. 1950, Porsá¿ggus) lea olles karrieara áigge leamaš guovdilis olmmoš norgalaš ja sámi dáiddabirrasis. Son logai dáiddárin Dáiddaakademiijas Oslos 1970-logus, ja sus leat leamaš eatnat sierra- ja joavkocájáhusat. 1970-logus lei politihkalaccat sakka árjjálaš, ja barggai earenoamáš á¿girit sámi kultuvrra calmmustahttit. Persen lei okta Máze-joavkku (Sámi dáiddárjoavkku) vuoddudeddjiin, ja lei sámi aktivisttaid searvvis geat nealgudedje Stuorradikki olggobealde cakcat 1979, mii lei deatalaš ja mearrideaddji akšuvdna Álttá-riiddu áigge. Persen lea das rájes beaggán sihke govvadáiddárin ja girjecállin. Mánga su barggu leat abstráktalaccat ja poehtalaccat sin ovdanbuktimis, ja motiivvaid sáhttá dovdát eanadahkan, main valljugas ivnnit stohket. Árktalaš luondu lea cadat áhta su dáiddabargguin, juoga maid sáhttit oaidnit abstrákta govvanjuohtamis "Namahusa haga" jagi 1981. Persen lea ožžon eatnat gudneduodaštusaid, bálkkašumiid ja nominašuvnnaid. Jagi 2018 oaccui sihke Norgga kulturrádi gudnebálkkašumi ja nammaduvvui Bassi Olav ortnega kommandoran su válljugas viggamušaid ovddas sámi kultuvrra dihtii.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Share to