Numedal i Buskerud fylke er det sørvestligste dalføret på Østlandet, og strekker seg fra Hardangervidda nasjonalpark i nordvest, til Dagali og Kongsberg i sør. Gjennom dalføret ren ...
9 objects
Loft fra Søre Rauland, Uvdal
LOFT FRA SØRE RAULAND, NORE OG UVDAL, BUR ETTER 1209, LOFT ETTER 1594 Overført til museet 1945, gjenoppført 1945 «Buret», det vil si første etasje, var forrådsrom for mat. «Loft ...
Stue fra Grøsli, Flesberg
STUE FRA GRØSLI I FLESBERG, CA. 1650 Overført til museet 1895, gjenoppført 1899 Stua ble antagelig bygd av den velstående bonden Hallvard, som eide gården fra 1604 til 1653. Stu ...
Stall fra Nedre Værås, Flesberg
STALL FRA NEDRE VÆRÅS I FLESBERG, CA. 1800 Overført til museet 1941, gjenoppført 1942 Stallen er en ren hestestall og representerer den minste typen stall som var vanlig i Numed ...
Eldhus fra Bakke, Veggli, Rollag
ELDHUS FRA BAKKE I ROLLAG, CA. 1750-1800 Overført til museet 1945, gjenoppført 1945 Eldhuset var gårdens «grovkjøkken» for baking, slakting og vask. Eldhuset har ett rom, og sval ...
Fjøs fra Ramberg, Dagali
FJØS FRA RAMBERG I HOL, CA. 1800- 1850 Overført til museet 1942, gjenoppført 1943 Fjøset fra Ramberg i Dagali (nå Hol kommune i Hallingdal) er laftet i én etasje. Innvendig er ro ...
Stue fra Væråsmogen, Flesberg
STUE FRA VÆRÅSMOGEN I FLESBERG, CA. 1750-1800 Overført til museet 1913, gjenoppført 1914 Stua er bygd av Kjøstel Gulbrandson fra Gjellerud i Flesberg, som i sin tid ble betrakte ...
Stall fra Grønneflåta, Uvdal
STALL FRA GRØNNEFLÅTA I NORE OG UVDAL, CA. 1750-1800 Overført til museet 1942, gjenoppført 1946 Langstrakte stallbygninger med tre rom var vanlig i de øvre Numedalsbygdene, men ...
Løe fra Nordre Mellom-Nørstebø, Uvdal
LØE FRA NORDRE MELLOM NØRSTEBØ I NORE OG UVDAL, 1600-TALLET Overført til museet 1942, gjenoppført 1943 Løa har «skål», den karakteristiske utkragingen av svalen i overetasjen, s ...
Stue fra Søre Rauland, Uvdal
STUE FRA SØRE RAULAND I NORE OG UVDAL, CA. 1238 Overført til museet 1895, gjenoppført 1899 Da Norsk Folkemuseum overtok stua fra Søre Rauland bar den preg av ombyggingen den gje ...
I eldre tid var Numedal nokså tynt befolket. Kongsberg sølvverk åpnet dalen mot utenverdenen. Gruvedriften la grunnlaget for nye næringer og stor folkevekst, særlig i Flesberg. Nordmannsslepene – handels- og drifteveiene mellom Øst- og Vestlandet – har hatt stor betydning for dalføret. På det meste kunne det være 300 kløvhester i følge, som fraktet varer for salg på markeder i Kongsberg, eller talg til lys i gruvene. Bergensbanen åpnet i 1909, og dermed ble det slutt på den mange hundre år gamle ferdselen langs slepene.
Gårdene kunne ligge både på flatmark, i dalbunnen og i bratte dalsider, og kunne bestå av opptil tjue bygninger, et antall som ikke var uvanlig på Østlandsgårder i første halvdel av 1800-tallet. Både topografien og det store antallet bygninger bidro til at formen på gårdstunene kunne variere. Ofte lå husene ganske uregelmessig spredt utover et stort areal, og med lange avstander imellom.
Numedal er den regionen i Norge som har flest bevarte hus fra middelalderen – 44 tømmerbygninger, hvorav 22 er fra tiden før Svartedauden (1349) – deriblant tre langloft av en type som bare finnes i Numedal, og stavkirkene i Flesberg, Rollag, Nore og Uvdal. To av husene i Norsk Folkemuseums Numedalstun er fra før Svartedauden.
Numedalstunet på Norsk Folkemuseum er mer sammentrengt enn det som var vanlig i Numedal. Tunet ble anlagt i to perioder, innhusene omkring 1900, og uthusene i 1940-årene. Som nevnt over kunne en numedalsgård bestå av opptil tjue bygninger. I museumstunet mangler «vasshuset» for vannvarming og vasking av klær, samt bur og kjellerbu. Derimot viser vi tre stuehus – årestue, peisestue og stue med akershusisk plan – det siste var nok en sjeldenhet i et tun i Numedal.
(Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».