100
Opptak av tømmer fra ledelensene i Glomma ved Elverum, Hedmark, etter endt fløtingssesong i 1984. Disse lensene besto av tømmerstokker som var kjedet sammen i lange lenker og lagt ut i vassdraget slik at de skulle lede det løstflytende tømmeret unna bakevjer, steinører eller sideløp der det hadde lett for å filtre seg ihop i hauger som det kunne være både arbeidskrevende og farlig å løsne. Lensestokkene hadde hull - «øyer» [øyne] - i endene, som det ble tredd lensekjettinger i ved utsetting av lensene. Øyene var ofte jernbeslåtte for slik at de skulle tåle det trykket strømmen og tømmeret utsatte dem for. Det var med andre ord lagt såpass mye arbeid i dette, at det svarte seg å gjenbruke det samme lensetømmeret - som Glomma fellesfløtingsforening eide - fra sesong til sesong. Følgelig ble det trukket på land og lagret i luftige strøvelter i elveskråningene mellom fløtingssesongene. Her, i tømmerfløtingas sluttfase, ble det brukt traktor med visj når lensene ble trukket på land. Der ble lensekjettingen løsnet, slik at stokkene kunne rulles, en etter en, ned på de nevnte strøveltene. Her ser vi et nærbilde av traktoren, der en av fløterne styrte vinsjen fra en beskyttet posisjon bak lunnepanna.
Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo