100
Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) egner reiven sin med ørekyt (Phoxinus phoxinus), en liten karpefisk som lokalt ble kalt «kime». Reiven var et literedskap, ei lang snor som var påknyttet fortommer med fiskekroker. Kima ble påtredd disse krokene i håp om at agnfisken skulle tiltrekke seg abbor (Perca fluviatilis), som var en mer attraktiv matfisk. Steinsæter fisket i Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden, både sommer og vinter. Reivfisket foregikk sommerstid, og fiskeren var kledd i dongerioverall of ensfarget flenellskjorte med oppbrettete ermer. På hodet hadde han ei skyggelue, et reklameprodukt fra dekkprodusenten Goodyear. I 1970-åra var etnologen Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum flere ganger på besøk hos Paul Stensæter for å observere ham i arbeid og intervjue ham om fiskeaktivitetene på ulike tider av året. Museumsmannen sammenfattet den kunnskapen han tilegnet seg om reivfisket og bruken av «kime» som agn i Steinsfjorden slik: «Det kanskje mest effektive redskap på abboren var reiven. Når to stykker fisket sammen var det mulig å ha abborreiv med opptil 1 000 kroker. Disse hang i ca. 30 cm lange tamser med 2 favners mellomrom. Vi fikk altså her ei line på omkring 4 kilometers lengde! Reiven ble ikke satt på samme sted to dager i trekk. De satte den «bassenget rundt», dvs. at de fulgte en bestemt rutine for å få fisket rundt hele fjorden. Da Paul gikk over til å fiske aleine nøyde han seg med 600 kroker. Agn var, så lenge det var lovlig, levende ørekyte, «kimer», Kima hadde han gående i en vannstamp med et klede over. Kledet hang litt ned i vannet slik at det ble en liten dam på oversida. Oppi her tok han en neve kime etter hvert som han trengte det. Reiven ble oppbevart i ei kasse med slinner langs kantene til feste for krokene. Paul greide å egne og kaste uti ca. 100 kroker på et kvarter. Da måtte han også få båten framover etter hvert som reiven ble satt ut.»
Photo: Eknæs, Åsmund / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo