100
Yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982) med nyfanget ørekyt (Phoxinus phoxinus), «kime», for bruk som agn under abborfiske med reiv i Steinsfjorden, som er en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike (Hole kommune) i Buskerud. Fiskeren fanget ørekyt på et rektangulært, grovmasket tøystykke som han bandt under ei åre og senket ned i vannet i strandsona. Når Stensæter så ørkytstimen over det lyse tøystykket hevet han fangstredskapet, der agnfisken ble liggende og sprelle på det tekstile underlaget mens vannet sivet gjennom den vevde strukturen. Deretter overførte han forsiktig ørekyten til en sylindrisk blikkdunk han hadde stående i båten sin. Etnologen Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum besøkte Paul Stensæter ved flere anledninger i 1970-åra for å observere ham i arbeid og interjue ham om fiskeaktivitetene. Det museumsmannen fikk se og høre om reivfisket og bruken av «kime» som agn i Steinsfjorden sammenfattet han slik: «Det kanskje mest effektive redskap på abboren var reiven. Når to stykker fisket sammen var det mulig å ha abborreiv med opptil 1 000 kroker. Disse hang i ca. 30 cm lange tamser med 2 favners mellomrom. Vi fikk altså her ei line på omkring 4 kilometers lengde! Reiven ble ikke satt på samme sted to dager i trekk. De satte den «bassenget rundt», dvs. at de fulgte en bestemt rutine for å få fisket rundt hele fjorden. Da Paul gikk over til å fiske aleine nøyde han seg med 600 kroker. Agn var, så lenge det var lovlig, levende ørekyte, «kimer», Kima hadde han gående i en vannstamp med et klede over. Kledet hang litt ned i vannet slik at det ble en liten dam på oversida. Oppi her tok han en neve kime etter hvert som han trengte det. Reiven ble oppbevart i ei kasse med slinner langs kantene til feste for krokene. Paul greide å egne og kaste uti ca. 100 kroker på et kvarter. Da måtte han også få båten framover etter hvert som reiven ble satt ut.»
Photo: Eknæs, Åsmund / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo