100
Trekasse med reiv eller langrev, ei lang line som det var knyttet kortere fortommer med kroker på. Krokene hang på ei lekt øverst på den ene langsida av kassa mens lina lå i botnen. Krokene ble egnet med ørekyt (Phoxinus phoxinus), lokalt kalt «kime», som ble hektet på krokene etter hvert som reiven ble satt ut. Dette utstyret tilhørte yrkesfiskeren Paul Stensæter (1900-1982), som hadde Steinsfjorden, en sidearm til Tyrifjorden på Ringerike (Hole kommune) i Buskerud som arbeidsplass. Etnologen Åsmund Eknæs fra Norsk Skogbruksmuseum besøkte Paul Stensæter ved flere anledninger i 1970-åra for observere ham i arbeidet og intervjue ham. Det museumsmannen fikk se og høre fra reivfisket og om bruken av «kime» som agn i Steinsfjorden sammenfattet han slik: «Det kanskje mest effektive redskap på abboren var reiven. Når to stykker fisket sammen var det mulig å ha abborreiv med opptil 1 000 kroker. Disse hang i ca. 30 cm lange tamser med 2 favners mellomrom. Vi fikk altså her ei line på omkring 4 kilometers lengde! Reiven ble ikke satt på samme sted to dager i trekk. De satte den «bassenget rundt», dvs. at de fulgte en bestemt rutine for å få fisket rundt hele fjorden. Da Paul gikk over til å fiske aleine nøyde han seg med 600 kroker. Agn var, så lenge det var lovlig, levende ørekyte, «kimer», Kima hadde han gående i en vannstamp med et klede over. Kledet hang litt ned i vannet slik at det ble en liten dam på oversida. Oppi her tok han en neve kime etter hvert som han trengte det. Reiven ble oppbevart i ei kasse med slinner langs kantene til feste for krokene. Paul greide å egne og kaste uti ca. 100 kroker på et kvarter. Da måtte han også få båten framover etter hvert som reiven ble satt ut.»
Photo: Eknæs, Åsmund / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo