Anleggsarbeid ved Svanfossdammen i Vorma i 1961. Dette anlegget ligger i Fenstand i Nes på Øvre Romerike. Etter at jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll sto ferdig, med dampskips...
Fredag 1. juni 1962 kunne Romerikes blad melde at ombyggingsarbeidene ved Svanfossen var ferdige:
«Svanfoss-dammen er ferdig til oppdemming av Mjøsa
Sommervannstanden skal regule ...
Fredag 1. juni 1962 kunne Romerikes blad melde at ombyggingsarbeidene ved Svanfossen var ferdige:
«Svanfoss-dammen er ferdig til oppdemming av Mjøsa
Sommervannstanden skal reguleres opp
Om kort tid reiser anleggskarene fra Svanfossdammen i Nes. Det som nå foregår er opprydding og maling. Lukene var på plass i 8 millioner kroners dammen til 1. mai i overensstemmelse med kontrakten, og teknisk var da alt klart for oppdemming av Mjøsa i henhold til Glommen og Laagen Brugseierforenings planer. Anlegget har foregått i 4 år, og det har støtt på diverse vanskeligheter på grunn av høstflom og uheldige vannforhold. Firmaet F. Selmer A/S har av den grunn trolig ikke gjort stor forretning på arbeidet.
Nettopp nå fosser det grønngrå mjøsvannet gjennom tunellen og berget ved siden av dammen, og det fosser også gjennom alle 4 lukene i selve dammen. Men selv om mjøsskjønnet vil ta et par år, vil det være mulig å gjøre bruk av damanlegget til regulering av vassdraget. Man kan holde igjen noe når vannstanden går ned i Mjøsa og på den måten regulere vanntilgangen fra Vorma til Glomma utover sommeren – uten at det fører til skadevirkninger rundt Mjøsa.
Det er for øvrig en utbredt misforståelse at regulering og oppdemming vil føre til flomskader i Hamar og andre steder langs Mjøsa. På vårflom eller høstflom vil reguleringen ikke influere. Det er sommervannstanden som vil bli høyere ved reguleringen, og det er dette skjønnet må ta hensyn til.
Det vil bli stille igjen ved Svanfossen om noen dager når de siste ryddings- og malingsarbeider er utført. Enkelte av karene har vært med riktig lenge, og formann Hagen har vært bosatt ved Svanfossen i 4 år under anlegget. Nå reiser han for F. Selmer A/S videre til et storanlegg ved Høyanger. Også der vil han bli en 4 års periode.
Det er et taterliv, sier Hagen, men har sine gode sider også.»
Subject
Anleggsarbeid ved Svanfossdammen i Vorma i 1961. Dette anlegget ligger i Fenstand i Nes på Øvre Romerike. Etter at jernbanen mellom Kristiania og Eidsvoll sto ferdig, med dampskipsforbindelse videre nordover mjøsbyene, var det behov for å heve vannspeilet i elva fra endestasjonen og oppover mot Minnesund. I slutten av 1850-åra ble dette løst ved at det ble reist en dam ved Sundfossen. Den første reguleringsdammen ved Svanfossen sto ferdig i 1910. I 1958 lanserte Glommen og Laagens Brukseierforening planer for et nytt damanlegg ved Svanfossen. Planen var å bygge en dam som kunne heve vannspeilet med 75 centimeter og dermed bruke kunne bruke mjøsvann til å tilføre den nedenforliggende delen av vassdraget når det var for lite vann der. Arbeidet ved Svanfossen i 1958 startet med sprenging av en tunnel i fjellet på vestsida av elveløpet som skulle gi bedre avløp ved lav vannføring. Den nye demningen ble bygd cirka 15 meter nedenfor den gamle. Den fikk fire sektorluker av stål. Lukene kunne heves eller senkes. Luka i tømmerløpet kunne senkes så langt at tømmeret kunne flyte over lukas overkant. De øvrige kunne heves over vannspeilet når det var behov for å slippe mer vann nedover i vassdraget.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra Prosjekt Glomma og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».