Sir George Hubert Wilkins (født 31. oktober 1888, død 30. november 1958).
Wilkins ble født i Hallett, Sør-Australia, men flyttet til England, hvor han begynte å arbeide som filmfotograf og er en av pionerene på flyfotografering. Wilkins interesserte seg deretter for polarekspedisjoner og polarforskning, først som deltaker, senere som leder for egne ekspedisjoner. 22. april 1928, bare et år etter Charles Lindberghs atlanterhavsflyvning, fløy Wilkins og hans flyver Carl Ben Eielson over Polhavet fra Point Barrow i Alaska, til Spitsbergen, langs Grant Land og Ellesmere Island. For denne bragden ble han adlet.
Med finansiell støtte av William Randolph Hearst fortsatte Wilkins sine polarekspedisjoner, denne gang i Antarktis. På den australske halvøy navnsatte han Hearst Land etter sin sponsor. Wilkins ledet en mislykket ekspedisjon sommeren 1931 som skulle ta seg frem under under isen til Nordpolen med en amerikansk ubåt fra første verdenskrig. Denne hadde han gitt navnet «Nautilus». Dette banet veien for senere ekspedisjoner under isen i Polhavet, noe som skjedde da den amerikanske marines atomubåt USS «Nautilus» krysset Polhavet under isen i 1958.
Etter Wikins død 30. november 1958 tok atomubåten USS «Skate», den første som brøt gjennom isen på Nordpolen 17. mars 1959, hans aske og strødde den over Polhavet. Wilkins isbrem og Wilkinssundet er begge oppkalt etter han.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».