100
Tømmerrustning - såkalt «bukk og geit» - fotografert framfor ei skogskoie. Bildet er antakelig tatt i andre halvdel av 1920-åra et sted i Hedmark eller Oppland. Tømmerrustningen er en todelt sledetype, oppfunnet av en snekker i Fryksdalen i Värmland på slutten av 1800-tallet og introdusert i norske grensebygder omkring 1900. Framsleden - «bukken» - hadde en dreibar bank, og var forbundet med baksleden - «geita» - ved hjelp av ei kjettingtrosse. Denne todelte doningen gikk bedre på snøpakkete vinterveger i ujevnt terreng enn de eldre langsledene, som langtfra var like smidige på svingete veger i «staupete» utmark. På dette fotografiet ligger geita oppå bukken, antakelig etter at tømmerkjøreren har kjørt «tomreipes» til koia. To karer sto og beundret vidunderet, mens en tredjemann sto i koiedøra. Koia var en laftekonstruksjon, antakelig med ett rom. Den nevnte døra var plassert midt på den ene gavlveggen, under et vindu med fire glassruter som slapp lys inn i det bakenforliggende rommet. Ved sida av inngangen, under et noe utkraget åstak, var ser vi et matskap der skogsarbeiderne kunne oppbevare den delen av utnistinga som tålte kuldegrader. Et jernrør som stikker opp over mønet tyder på at dette var ei såkalt «ovnskoie». Fotografiet er tatt i forbindelse med undersøkelser forstkandidat Johan Sønnik Andersen gjorde i Hedmark, Oppland og Nord-Trøndelag i andre halvdel av 1920-åra. Observasjonene og refleksjonene hans ble utgitt under tittelen «Undersøkelse av skogshytter og skogsarbeidernes levevilkår» i 1932. Norsk Skogmuseum har overtatt en del av de fotografiske negativene fra Sønnik Andersens undersøkelser i Hedmark, Oppland og Trøndelag. Noen få av disse er brukt som illustrasjoner i det nevnte heftet. De er imidlertid – antakelig for å sikre involverte skogeiere og skogsarbeidere en viss anonymitet – svært knapt tekstet fra opphavsmannens side. Dette har naturligvis også fått konsekvenser for hvordan Norsk Skogmuseum kan registrere motivene i sin fotodatabase. Dette fotografiet er gjengitt på side 33 i Andersens publikasjon med underteksten «Rustning». Om dette redskapet skriver Andersen slik: «Til tømmerkjøringen er «rustningen» den mest brukte redskap. Rustningen består av «bokk» og «gjeit» som er hengt efter hverandre med en lenke og som hver for sig er forsynt med lenker hvormed tømmeret ved hjelp av en bennebjønn strammes på lasset. Hvor veiene er bratte går det ikke an å bruke rustning fordi det skyver på for hart. Da brukes enten bare bokk – slepkjøring – eller når tømmeret er øiet, brukes stutting, hvorefter tømmeret er lenket sammen i mange lengder bakover. Det kalles hankekjøring. Når rustningen kjøres tom dras gjeita oppå bukken som det fremgår av fig. 16.» [Dette fotografiet]
Photo: Andersen, Johan Sønnik / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo