100
Søkketømmeropptelling ved Børter i Enebakk i 1933. I så fall er det nærliggende å anta at dette må ha vært vasstrukne stokker som er hentet opp fra den elva som på moderne kart kalles Igna, og som renner ut i innsjøen Øyeren ved Preståa. Fløtingsforeningene håndterte store verdier, og førte nøyaktige regnskap over så vel antall «innmeldte» eller «innmålte» som «utfløtte» tømmerstokker. Differansen ble omtalt som «gjenliggende» eller «inneliggende». Den siste kategorien fant man enten drivende langs elver og innsjøer eller, når stokkene var gjennomtrukne av vann, under vannskorpa, etter at «sluttrensken» var unnagjort. Slikt virke ble gjertne trukket på land og lagt til tørk i håp om at det skulle la seg fløte videre neste sesong. Dersom dette tømmeret er fra Igna, som er et forholdsvis kort elveløp, er det forbausende mye. Yteveden på stokkene er mørk, og søkketømmeret kunne mange steder ha absorbert mye slam og sand, noe som tærte på sagbladene når det skulle skjæres til trelast. Til gjengjeld gikk planker og bord av søkketømmer for å være mer formstabile enn materialer som var skåret av ferskt virke. Bildet viser to karer som teller stokker i ei lunnevelte. Bildet ble tatt på et tidspunkt da det hadde kommet nysnø, altså seinhøstes.
Photo: Johannesen, Johs. / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo