Tømmertillegging på Vesle-Osen i sørenden av Osensjøen, som ligger i Trysil kommune i Hedmark. Fotografiet er tatt vinteren 1938, og det viser to av de vanligste tilleggingsprinsippene for tømmer som skulle leveres ved fløtingsvassdrag når det gikk mot slutten av driftssesongen, altså på seinvinteren. Til venstre i bildet skimter vi ei snødekt isflate med såkalte flakvelter. Flakveltene besto av ett lag tømmerstokker som lå parallelt, men vinkelrett på to underlagsstokker. Underlagsstokkene skulle forebygge at tømmeret frøs ned i is og ble altfor fuktmettete etter eventuelle perioder med overvann. Fordelen ved denne tilleggingsmåten var at tømmeret ble veldig lett tilgjengelig for måling og merking. Her var det lett å se og kvalitetsvurdere hver enkelt stokk, med påfølgende «klaving» (diametermåling) og påslåing av kjøpermerker. Stokkene i flakveltene skulle ligge med de lengdemålene skogsarbeiderne hadde hogd på med romertall under apteringa oppovervendt, for å lette målernes arbeid. For å være noenlunde sikker på at tømmeret ikke ble altfor nedsnødd og nediset skulle det helst ikke legges tømmer i flakvelter for tidlig på vinteren. På elvebrinken til høyre ser vi ei såkalt strøvelte. I strøveltene var det flere lag (flak eller floer) med tømmer som var lagt oppå hverandre for å oppnå god tørk før fløtingssesongen. Tømmeret i floene lå alltid parallelt med strandlinja eller elvebredden, slik at det var en overkommelig sak å rulle stokkene uti vannet når fløtinga skulle starte. Denne tilleggingsmåten minimerte faren for at fløtingsvirket skulle bli for vannmettet og synke på sin veg nedover vassdraget.
Photo:
Johannesen, Johs.
/
Anno Norsk skogmuseum