Elvefar, antakelig i elva Imsa i Stor-Elvdal. Fotografiet er tatt i begynnelsen av oktober 1935, i medstrøms retning på et sted der det var litt fall i elveløpet, cirka ett år ette...
Mandag 3. september 1934 rapporterte avisa Hamar Stiftstidende om «Storm og flom i helgen». I reportasjen om denne hendelsen heter det blant annet at …
«... Eldåen, som kommer ut ...
Mandag 3. september 1934 rapporterte avisa Hamar Stiftstidende om «Storm og flom i helgen». I reportasjen om denne hendelsen heter det blant annet at …
«... Eldåen, som kommer ut i Imsa i Stor-Elvdal, gikk igår morges med stor flom og tok nytt far like ovenfor der hvor den kommer ut i Imsa. I det siste døgn hadde Eldåen vokset sterkt. Et stykke oppe i åen var det raset ut nogen store sandmeler som demmet op vannet. Igår morges ved 5-tiden løsnet alt sammen og drog nedover med bulder og brak. En mengde skog på begge sider samt stener og sand ble revet med. Der hvor Eldåen går ut i Imsa er det to skådammer, 50 meter lange med en bredde av 7 meter nederst og 3-4 meter øverst. Dammene blev revet vekk av flommen. De var 28 år gamle, men var bygget av store kampestener, så flommen må ha hatt en voldsom kraft. Den ene dam var satt om mot et gammelt elvefar, 30-40 meter bredt og 200 meter lang. Elven tok nu dette far og tvers gjennom eiendommen Helgestuen. Vannet går like op til husene på plassen og har gjort betydelig skade på jorden. Plassens eier, Ole Helgesen, som er 70 år gammel, hadde aldri tidligere sett Eldåen så stor. Man bygget igår noen provisoriske dammer mot Helgestuen. Lengere nede holder Imsa på å grave sig gjennem forbygningene på begge sider og man var igår beskjeftiget med å legge sten og busker på forbygningene for å hindre et gjennombrudd som vil bli farlig for bebyggelsen i Imsroa. Glommen går helt gul et langt stykke nedover på grunn av de store vannmasser som Eldåen og Imsa fører med sig.»
Den 10. oktober 1934 annonserte fløtingsinspektør Brede Thurmann:
«Fløtermøte
avholdes lørdag den 13. oktober kl. 12 på Festiviteten, Stai, for: Nordre og søndre Eldåen samt Imsa. Til behandling: Vassdragenes istandsettelse efter skadeflommen i høst samt spørsmål om å skaffe penger til dette arbeide m. m.
Rena den 28. september 1934.
B. Thurmann»
Den 10. september 1935 meldte avisa Hamar Stiftstidende dette om flomskader i Eldåa og Imsa:
«Forbygningene mot Imsa må utbedres i vinter.
I Stor-Elvdal herredsstyres møte i går forelå innberetning fra tilsynskommisjonen for Imsa. I innberetningen, som besluttedes sendt vassdragsvesenets hovedstyre heter det blandt annet: De ved forrige befaring påpekte mangler blev rettet i vinter. Ved flommen i vår blev endel av forbygningene på søndre side av Imsa som blev forsterket forrige vinter bortskyllet. Her bør til vinteren påkjøres endel sten. Ved samme flom blev søndre parallelverk i Imsroen brudt i en lengde av 100 a 150 meter. Dette brudd bør repareres til vinteren. En del ører ved Ingeborgstuen og i Imsosen bør fjernes. Det er kommisjonens bestemte mening at forbygningene i Imsa er og blir sterkt truet ved enhver flom vår og høst inntil de store og mange brudd i Eldåen som blev dannet under den store flom i fjor høst blir forbygget. Det er nu især Eldåen som fører masser av sten og grus i Imsa og danner ører.»
Den 31. oktober kunne Hamar Stiftstidende melde om at forbyningsarbeidene i Imsa og Eldåa ble et spleiselag mellom staten og fløtingsforeningen:
«Forbygningsarbeidene i Imsa i Stor-Elvdal igangsatt.
Det skal i høst arbeides for 4-5 000 kroner. Utarbeidelse av generalplan for Imsa og Eldåen.
Vi hadde igår en samtale med Herman Messelt, som fortalte at det nu er satt igang forbygningsarbeider ved Eldåens utløp i Imsa i Stor-Elvdal, foreløpig med en styrke på ti mann. Man har fått et dagsverksbidrag på 2 000 kroner og forøvrig finansieres arbeidet av fløtningsforeningen i Imsa. Det er meningen å arbeide for 4 a 5 000 kroner ihøst, slik at det hele blir i brukbar stand til vårens fløtning. Man kom litt sent igang, men hvis man ikke rekker alt ihøst, håper man å få litt tid før flommen kommer til våren.
Det arbeide som skal utføres nu blir på en måte bare første etappe idet det kreves langt større beløp for å få forbygnings- og kanalverkene ved Eldåen og Imsa istand igjen. Det blir et arbeide som ikke fløtningsforeningen alene kan makte, staten må tre støttende til. Hr. Messelt uttalte at det er umulig å si hvor meget det hele vil komme på, før nøiagtige beregninger foreligger, men han kunde tenke sig at omkostningene kommer til å ligge etsteds mellem 30 og 50 000 kroner. Om en ukes tid kommer vassdragsvesenets folk opover til Stor-Elvdal på en befaring, og det vil da senere bli utarbeidet en generalplan for forbygnings- og kanalverkene ved Eldåen og Imsa.
Det har vært meddelt at det ikke er så svært meget skogsarbeide i gang i Stor-Elvdal ennu, men hr. Messelt hadde inntrykk av at driftene nu er kommet ganske godt igang over hele bygden. Ihvertfall trodde han det vil bli omtrent normalt driftsår.»
SubjectElvefar, antakelig i elva Imsa i Stor-Elvdal. Fotografiet er tatt i begynnelsen av oktober 1935, i medstrøms retning på et sted der det var litt fall i elveløpet, cirka ett år etter at en storflom i den nedre delen av dette vassdraget. Et kraftig høstregn utløste ras i ei sandmæl ved sideelva Eldåa. Rasmassene sperret i første omgang åløpet, men da trykket fra vannmassene ble stort nok brast denne dammen. Vannmassene skylte med seg jord, stein og trær og gjorde stor skade på de forbygningene som skulle lette fløtinga. Etterpå samlet Christiania Tømmerdirektions fløtingsinspektør sentrale aktører i den lokale fløtingsforeningen for å diskutere hvilke tiltak som måtte til for å gjøre den nedre delen av dette vassdraget fløtbart igjen. Et av tiltakene som ble foreslått var å fjerne en del ører ved Ingeborgstuen og i Imsosen. Stor-Elvdal kommune bidro med midler som gjorde det mulig å sysselsette arbeidsledige i dette prosjektet. Seinhøstes i 1935, like etter at dette fotografiet ble tatt, arbeidet 24 mann med dette prosjektet.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte mange av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».