Elvelandskap fra nedre del av Gudbrandsdalslågen, fotografert sommeren 1961. Bildet skal være fra Isakstuøra, en lokalitet som hadde navn etter et bruk som lå daværende kommunegrense mellom Fåberg og Øyer på østsida av vassdraget, anslagsvis fire kilometer nedenfor Hunderfossen. Her var elva forholdsvis bredt og stilleflytende. En tømmerhaug som hadde bygd seg opp i midt i elveløpet tyder på at det var ei grunn ør under vannspeilet akkurat der.
Dette fotografiet ble åpenbart tatt for å dokumentere fløtingsforholdene i vassderaget før utbygginga av den ovenforliggende Hunderfossen var realisert. I et av Glomma fellesfløtingsforenings album finner vi denne innskriften ved dette fotografiet: «Notater fra Befaring, Lågen, Isakstuøren - Hunderfoss 3/8-61 med vannfør 403 m3/sek., målt i Losna. (Ment som supplement til Hollums forutgående undersøkelser på vannføring 252 m3/sek. Foregående sider)»
Se GF43-049 - 065.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
Elvelandskap fra nedre del av Gudbrandsdalslågen, fotografert sommeren 1961. Bildet skal være fra Isakstuøra, en lokalitet som hadde navn etter et bruk som lå daværende kommunegrense mellom Fåberg og Øyer på østsida av vassdraget, anslagsvis fire kilometer nedenfor Hunderfossen. Her var elva forholdsvis bredt og stilleflytende. En tømmerhaug som hadde bygd seg opp i midt i elveløpet tyder på at det var ei grunn ør under vannspeilet akkurat der.
Dette fotografiet ble åpenbart tatt for å dokumentere fløtingsforholdene i vassderaget før utbygginga av den ovenforliggende Hunderfossen var realisert. I et av Glomma fellesfløtingsforenings album finner vi denne innskriften ved dette fotografiet: «Notater fra Befaring, Lågen, Isakstuøren - Hunderfoss 3/8-61 med vannfør 403 m3/sek., målt i Losna. (Ment som supplement til Hollums forutgående undersøkelser på vannføring 252 m3/sek. Foregående sider)»
Se GF43-049 - 065.
Photo:
Anno Norsk skogmuseum
