• Sjøhusidyll med en rekke bygninger som speiler sine fasader i et stille sund. I bakgrunnen ses byen med to store murbygninger oppe på Breidablikk.
Smedasundet fotografert fra Stoltenberg (Trosnaberg) en gang tidlig på 1900-tallet. Bakken til høyre ble kalt "slakthusbakken" - nå Knut Knutsen OAS gate.
    Photo: Haugalandmuseet

Haugesund. Havnen.

4 comments

  • Matlandsbryggen helt til venstre, i nord, mot sør kommer først Åsebyalmenningen, deretter Alfred Hustvedts engrolager i mange år, så kommer 1 og et halvt sjøhus tilhørende Carl Fiskaaen, det neste Kullhandler Apeland, neste drev Olav Mithun skraphandel i mange år , neste bøkker Apeland og det inneklemte sammen med det, tilsist sjøhuset som brødrene Førre hadde lagervirksomhet. Bak Førre i slakthusbakken ble satt opp nok et lager med flatt tak(i eplehagen), ovenfor her viser skipsreder Mons Egges familiehus som var 80år under folketellingen 1910, et hus som hadde et annet husnr før i tiden, nr 38. Oppmed Strandgaten lå bakhagen til Egges hus(kjøkkenhagen), den var utleid til Karmsund maskin som depot for skellsand. Nord for den tomten viser huset til Staalesenfamilien, et hus som ikke var bygget 1910. Nord for Staalesen kommer skraphandlerbakken med store trær, i den bakken var det metallstøperi, noe metallskrap var tilgjenngelig som støperåstoff, nord for her kommer kullhandler Lauritz Apelands hus og nord for der snekker Olsens hus, nordfor der Heljesen som drev med fiske. Vis avis snekker Olsens hus, Strandgt 79 er eieren Carl Fiskåen, på gateplan drev Kristian Fiskåen kolonial. Skipsrederne Berta Torgersen og Hanna Brummanes bodde i dette huset eller i nabohuset, Berta drev med manufaktur i 1910, da hadde huset nr 55.
  • Støperiet som ligger inne i kvartalet bak de 2 midterste hvite sjøhusene er så pass felles at eieren har vært den samme engang, eller et familiefortak, felles leieavtaler, i en eller annen form, driftsformen har krevd god adkomst bak for begge osv, ettersom veien og gaten overtok for sjøtransport. Sjøhusene her hadde en rekke leiligheter for å skaffe rimelig arbeidskraft, først opprinnelig til sildasjau, vakttjenester og småvirksomheter som gav litt av seg i magre år. Bildet viser også et inneklemt kassala som antyder at ising har overtatt litt for salting.Det er skraphandlereiendommen som har dører ut til kassala.
  • Ikke Matlandsbryggen men bolig for bøkkere, mange eiere.
  • Husene i sjøhusrekken fra venstre Hervig, Kolstø lite og et stort(senere Fiskaaen) hadde virksomhet her i fiskerifaget, det neste Lauritz Apeland som hadde bl.a kullforretning og i hagen kom siden et støperi. Hervig ble i vår tid til Engrolager for Hustvedt. Neste er også Apeland som ble Skraphandlertomt, og ubebygd langs Strandgt. Fru Staalesen syd for den, med et hus som hadde Strandgt 38 i 1910 og Skipsreder Mons Egge. Sydfor Egge var det eplehagen til Enes, ei hjørnetomt som siden ble lager for skjellsand for brødr Førre. Sjøhuset til Egge ble siden Apeland tønnefabrikk, sydfor har vi sjøhuslager som det en gang sto Thomas Enes på, bakenfor Banegt 2, boligen til Enes, og i vår tid, Knut Knutsen OAS gt, brødr Førre hadde lager i Enes’ sjøhus. Sjøhusene til høyre for Banegt står det Bernt Enes på. Enes og Egge er skipsredere og skipsførere som slo seg ned i dette område for 140år siden. Men sjøhusene, tønnefabrikken og båtene trengte mannskap og arbeidskraft til råstoffet, så dette ble kombinasjonsbygg, bolig fabrikk lager for virksomheten, høy som lav, alle var viktige, boliger som varte og varte

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to