Rammesag med matingsapparat (i forgrunnen). Vi ser både sagramma og matingsapparatet skrått fra sida og vi skimter tennene på sagbladene. De var montert i ei ramme som beveget seg opp og ned i slisser eller sleider mellom vertikale støpejernsvanger som var forankret i kraftige bjelker som var fastskrudd mot undersida av hanebjelkene i saghusets tak. Sagramma ble drevet av en veivaksling som var koplet til et roterende vannhjul i saghusets underetasje. Den drev ramma opp og ned i slisser eller sleider på innsida av de nevnte støpejernsvangene, antakelig med en slaglengde på 30-50 centimeter, og med 200-250 omdreininger i minuttet. Sagbladene var støtstilte og skar bare på nedtur. Sagstokkene ble montert på ei støperjensvogn som gikk mot sagramma på to firkantbjelker som vi ser på golvet til høyre i forgrunnen. På vogna var det ei diger, U-formet jernbøyle med gjengete festeskruer om kan skrus mot stokkenden fra to kanter. Den andre enden av stokken, vanligvis toppenden, ble plassert i et matingsapparat, som besto av to horisontale jernvalser (fødevalsene), litt over golvhøyde, på tvers foran sagramma. Den nederste er riflet, den øvre glatt. Den riflete valsen roterte langsomt, og drev dermed stokken mot sagramma, samtidig som den glatte overvalsen presset stokken ned, slik at den ikke hoppet opp og ned med sagrammas bevegelser. Et hjul på forsida av den ene støpejernsvangen ble brukt til å heve og senke overvalsen. På motsatt side av sagramma var et tilsvarende valsepar (skyveverket) og ei hjulgående vogn på skinner av firkantbjelker. Rammesaga sto i et saghus som var oppført i bordkledd bindingsverk.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum