Funnene som ble gjort under utgravinga av ei falkefangerhytte på Falkefangerhøgda, et fjellplatå nordvest for fjellet Stor-Svuku i Engerdal i Hedmark, om lag 950 meter over havet. Materialet som kom for dagen under undersøkelsen besto av flintbiter (antakelig fra fyrtøy), diverse fragmenter av krittpiper, en del lærbiter, en krokete spiker, en dobbeltring og en knappliknende gjenstand. Materialet ble funnet fra 5til 15 centimeter under bakkenivå. Det var den arkeologiinteresserte zoologen Edvard K. Barth og hans kone Sonja Barth som sammen med museumsbestyrer Tore Fossum fra Norsk Skogbruksmuseum fant denne lokaliteten i 1972, i forbindelse med registrering av kulturminner i Femundsmarka, som året før var blitt nasjonalpark. Et prøvestikk inne i en sirkelformet forsenkning med diameter på omkring 4 meter brakte for dagen et fragment av nettopp ei krittpipe, og dette gjorde ekteparet Barth og museumsbestyrer Fossum sikre på at de hadde funnet denfalkefangerlokaliteten som den svenske botanikeren Carl von Linné hadde beskrevet i skildringa av sin ridetur mellom Dalarna og Røros via Femundsmarka i 1734. Norsk Skogmuseum har dette fotografiet, men hvor funnene fra utgravinga på Falkefangerhøgda er deponert, kjenner man ikke til.
Photo:
Ljøstad, Ole-Thorstein
/
Anno Norsk skogmuseum
