Riddarstøga Leirhol:
En av de mest kjente vangsgjeldingene fra gammel tid er ridder Sigvat av Leirholar (1270-1340). Han ble også kalt Sigvat Kvien fordi han også bodde på gården ...
Riddarstøga Leirhol:
En av de mest kjente vangsgjeldingene fra gammel tid er ridder Sigvat av Leirholar (1270-1340). Han ble også kalt Sigvat Kvien fordi han også bodde på gården Kvien. Storfolk hadde gjerne flere gårder på den tiden. Sigvat var sysselmann under kongen, for Valdres og Hallingdal. Han satt også i Håkon den 5. Magnussons riksråd i første del av 1300-tallet
Vi har to levende minner etter ridderen på Leirhol. På nordre Leirhol står fremdeles Riddarstøga hvor 2. etajse fra omkring år 1300 skal være bygget av Sigvat. 1. etasje fra 11-1200 tallet, var opprinnelig en årestue. Riddarstøga ble et av de første bolighusa med to etasjer i Norge. Riddarstøga er nå gardsmuseum (omvisning etter avtale). Sigvats våpenskjold ble i 1987 godkjent som kommunevåpen for Vang.
Ridderspranget:
Sagnet forteller at Sigvat hadde vært på friing i Gudbrandsdalen. Men riddaren Ivar Gjesling på Sandbu bodde nærmere og henta Skorvangssola, som jenta ble kalt fordi hun var så vakker. Jenta likte nok best Sigvat, og når kallen på Sandbu var bortreist, kom det bud til Sigvat. Med noen menn for han over Valdresflya, brente Sandbu og "røva" jenta. Ved Ridderspranget over Sjoa var mennene til Ivar Gjesling bare noen hestelengder bak jenterøveren. Da tok Sigvat jenta under armen og hoppa over det nifse juvet. Mennene hans hoppa etter, men så blir det sagt at råtassen Sigvat tok sistemann på spydspissen og sendte han i fossen for å vise hvorledes det ville gå med forfølgerne om de fulgte etter.
Sigvat var kalla til dødsleiet til Håkon den 5. Magnusson i 1319. Men, som skatteoppkrever for kongen i sitt område, var han neppe høyt elsket av sine undersåtter. Det blir sagt at han mistet livet i et bondeopprør omkring 1340. Han ble gravlagt under golvet i Vang stavkirke. Det blå våpenskjoldet hans hang over gravstedet hans i mange hundre år - trolig til 1841 da stavkirka ble rivet.
Adkomst: Følg E16 i 45 km fra Fagernes mot Lærdal. Ta av ved Hemsing bru og kjør fv 293 mot Vennis til garden Leirhol på nordsida av Vangsmjøsa.
Det var til Håkon 5. Magnusson's ( den femte ) dødsleie Sigvat var innkalt - på Tønsberghus festning 20. april1319.
Det var det siste Riksrådet til Håkon 5, der rikes Stormenn var innkalt. Åtte stormenn, hvorav Sigvat var den ene, signerte der en ed som ble en grunnsten for styring av riket fremover. Se bilde. Håkon 5. døde 8. mai 1319.
En annen side ved Sigvat lite kjent i Vang er; - han overtok Audun Hugleiksson Hestakorn av Hegranes stein borg i Jølster, med tilhørende makt, etter at Audun ble fengsla i 1299 og hengt 1303 som en annen tjuv på Torget i Bergen av Håkon 5.
Audun Hugleiksson var "landets fremste mann" på slutten av 1200 tallet under Erik Magnusson (1277-1299)- sønn av Magnus Lagabøter og bror av Håkon 5. Audun hadde samla mye makt og rikdom. Blant annet mottok han en båtlast med sølv fra franskekongen mot avtale om å skaffe 50 00 norske soldater for å erobre England. Mer om dette i de Franske Annaler og i Norges historien. Auduns medel ble fordelt til kongens trofaste - deriblant Sigvat.
Valdres Folkemuseum vart stifta i den nasjonale rusen omkring hundreårsskiftet, 10. mars 1901. Det var den utflytte valdrisen Nils K. Ødegaard som tok til orde for at Valdres måtte få eit offentleg museum. Bak stiftinga låg ideen om kva styrkt medvit om fortida kunne få å seie for framtida åt folk i Valdres.
I 1905 kjøpte museet Handeloftet frå garden Hande i Vestre Slidre. I mai 1906 vart Valdreshaugen (ei tre mål stor tomt) kjøpt frå Nes gard. Her kom Handeloftet opp. I 1917 selde museet Valdreshaugen og kjøpte 18,5 mål ute på Storøya. Sidan har dette vore tilhaldsstad for Valdres Folkemuseum.
Heim for 100 bygningar og anlegg
Valdres Folkemuseum er eit av dei største friluftsmusea i Noreg. Det er 100 hus og anlegg innanfor skigarden på museet. Mellomalderloftet frå Uppigard Høve er det eldste (frå før 1350) ikkje-kyrkjelege trehuset i Valdres i dag og vart oppsett på museet i 1946-1947. Museet har eit flott stølsområde. Her står stølshus frå 1700-talet og Tvengestølen frå 1948. Denne stølen vart oppsett på museet i 1998.
Samlingane på Valdres Folkemuseum teller 25 000 gjenstandar. Her er landets eldste lokale folkemusikkarkiv med over 12 000 enkeltspor med musikk og song. Museet sitt fotoarkiv teller 75 000 bilete. Opplandsarkivet har ei avdeling her med om lag 600 ulike papirarkiv. Valdres Folkemuseum har eit studiesenter og ein instrumentverkstad med produksjon av langeleikar, hardingfeler og strenger. Valdres Folkemuseum er eigd av dei seks Valdres-kommunane.
Korreksjon: Sigvat var med på Riksrådet til Håkon den 5 Magnusson på Tønsberghus 1319 på kongens dødsleie. Der vart bestemt at ingen utlending kunne ha embete i Norge.
Knut Hove,
April 21, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
1 comment
Knut Hove, April 21, 2016
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».