100
Landskapsbilde fra Visterflo i Tune i Østfold. Opptaket er fra 1921, og fotografen har stått på et høydedrag sørøst for den vika der tømmertunnelen fra Isnesfjorden i Glommas vestre løp hadde sitt utløp i Visterflo. Vi skimter bygningene ved utløpet av kanalen fra tømmertunnelen til høyre i bildet. Mosemaskinene som buntet tømmeret for videre sleping er derimot skjult bak toppene på en del bartrær i forgrunnen. Vi ser imidlertid godt hvordan vannspeilet er dekt av ferdigmoset tømmer, klart for buksering mot Fredrikstad og kanskje også mot trelast- og treforedlingsbedrifter ellers i Oslofjord-området. I bakgrunnen ser vi deler av Eidsberget. Planene om en tømmertunnel som skulle gjøre Glommas vestre løp - med Mingevann, Isnesfjorden, Visterflo og Rolvsøysund - til den mest brukte fløtingsleden i Nedre Glomma, ble lansert i 1905. For å realisere dette prosjektet måtte det bygges en cirka tre kilometer lang passasje - dels innsprengt i fjell - mellom Toppen eller Svartedal ytterst i Isnesfjorsden og Eidsvika i Viserflo. Fredrikstad Tømmerdirektion fikk myndighetenes konsesjon for prosjektet våren 1905. Det nye tømmerløpet skulle etter planene bli 3 170 meter langt, hvorav 2 602 meter skulle sprenges inn i fjell, resten skulle gå i jordskjæring. Lengden ble imidlertid justert noe etter at innslagspunktet i Isnesfjorden ble noe flyttet for å få berg som egnet seg for tunnelsprenging. Høydeforskjellen på de to vannspeilene som skulle forbindes med hverandre var på cirka 20 meter. Opprinnelig tenkte man seg at anleggstida måtte bli fire-fem år, men ved å legge inn to synker langs traseen, som det kunne sprenges fra, ble anleggstida redusert til to år. Sprengearbeidene var ferdige høsten 1908. Deretter ble det bygd ei tømmerrenne av tre inne i tunnelen og ei inntakssluse ved Isnesfjorden, som skulle kunne justeres med vekslende vannstand. På Eidet ble det bygd to mosemaskiner for bunting av tømmeret. Anlegget ble satt i drift i 1909.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo