Utsikt over vannspeilet på innsjøen Visterflo i Tune i Østfold. Bildet er tatt fra en posisjon ved Hugget, sør for lenseanlegget ved Eidet, der tømmer som var ført gjennom tunnell...
Mye av tømmeret fra Glommavassdraget, som ble moset for siste gang ved Eidet, skulle slepes langt, til bedrifter i hele Oslofjord-området og i noen tilfeller nedover mot Sørlandet. ...
Mye av tømmeret fra Glommavassdraget, som ble moset for siste gang ved Eidet, skulle slepes langt, til bedrifter i hele Oslofjord-området og i noen tilfeller nedover mot Sørlandet. Slepene måtte følgelig være svært solide. Det ble brukt tre og i noen tilfeller fire vaiere rundt hver mose, og mosene ble bundet sammen i større slep. De største slepene omfattet opptil 60 moser, fire i bredden og femten i lengden. Mosene ble holdt i hop av «bind», som ble lagd i smia på Eidet lense. De besto av en høvelig vaierlengde med kjetting i den ene enden og «kaus» i den andre. Kaus var jernringer som var formet slik at en kunne trekke kjetting gjennom og låse bindet ved å dra en lekk inn i en innvendig forsenkning i ringen. Det ble periodevis produsert en 140-150 slike bind om dagen på Eidet. Bindene representerte for øvrig verdier, og det ble holdt nøye regnskap med at alle kom i retur. Mosene ble bundet sammen til større slep ved hjelp av kraftigere vaiere: «Slepeselen», som gikk rundt slepets ytterkanter, og «renningsrvaiere», som bandt slepene sammen sidevegs. Det trange Rolvsøysundet - passasjen mellom innsjøen Visterflo og Glomma - innebar visse begrensninger for hvor store slepene kunne gjøres. Kraftig vind og grov sjø kunne også skape problemer. De største slepene fra Eidet lense besto av 60 moser som var bundet i hop, fire i bredden og i rekker på femten.
Subject
Utsikt over vannspeilet på innsjøen Visterflo i Tune i Østfold. Bildet er tatt fra en posisjon ved Hugget, sør for lenseanlegget ved Eidet, der tømmer som var ført gjennom tunnelløpet fra Isnesfjorden ble «moset» (buntet) med sikte på sleping videre mot Glommas nedre løp. På opptakstidspunktet lå det store mengder tømmermoser og fløt på vannspeilet, og en båt var ved lensa for å hente ei ny slepevending. Fotografiet er tatt under høykonjunkturen før det store krakket i tømmermarkedet i 1921, og dermed i en periode da det var spesielt store mengder tømmer som ble moset ved lenseanlegget på Eidet.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale prosjektansatte, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Motivene er fra hele Glommavassdraget, samt fra ymse ekskursjonsreiser fløtingsfunksjonærene deltok i langs andre vassdrag. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnumre i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».