Strøvelter ved Andrå, på østsida av Storsjøen i Ytre Rendalen. Fotografiet er tatt fra sjøen, inn mot strandområdet der fløtingsvirket lå. Ved strølegging av tømmer ved vassdrag ...
Strøvelter ved Andrå, på østsida av Storsjøen i Ytre Rendalen. Fotografiet er tatt fra sjøen, inn mot strandområdet der fløtingsvirket lå. Ved strølegging av tømmer ved vassdrag startet man med å legge noen stokker - med en viss innbyrdes avstand - på bakken med lengderetningen vinkelrett på fløtingsvassdraget. Oppå disse underlagsstokkene ble det lagt ei «flo» av stokker tett inntil hverandre, vinkelrett på underlagsstokkene, men parallelt med strandlinje eller elvebredd. Så fulgte nye «strøstokker» på tvers og nye «floer», lag på lag. Strøveltene på fotografiet var uvanlig høye. Et par av dem ser ut til å ha cirka 25 floer. Dette skyldtes antakelig at det var levert mye tømmer på dette utislagsstedet, hvor strandsona var trang og smal. Dermed måtte det «bygges høyt» om en skulle få plass til alt.
Poenget med denne tilleggingsmåten var å sørge for luftig lagring, som gav tømmeret en forsiktig tørk før det ble slått på vannet. På den måten regnet man med å kunne redusere den andelen av virket som sank og ble liggende på botnen av fløtingsvassdragene. Strøveltene forenklet også utislagsarbeidet. Tømmeret kunne rulles uti, flo for flo, med fløterhaker som arbeidsredskap.
Strøvelter ved Andrå, på østsida av Storsjøen i Ytre Rendalen. Fotografiet er tatt fra sjøen, inn mot strandområdet der fløtingsvirket lå. Ved strølegging av tømmer ved vassdrag startet man med å legge noen stokker - med en viss innbyrdes avstand - på bakken med lengderetningen vinkelrett på fløtingsvassdraget. Oppå disse underlagsstokkene ble det lagt ei «flo» av stokker tett inntil hverandre, vinkelrett på underlagsstokkene, men parallelt med strandlinje eller elvebredd. Så fulgte nye «strøstokker» på tvers og nye «floer», lag på lag. Strøveltene på fotografiet var uvanlig høye. Et par av dem ser ut til å ha cirka 25 floer. Dette skyldtes antakelig at det var levert mye tømmer på dette utislagsstedet, hvor strandsona var trang og smal. Dermed måtte det «bygges høyt» om en skulle få plass til alt.
Poenget med denne tilleggingsmåten var å sørge for luftig lagring, som gav tømmeret en forsiktig tørk før det ble slått på vannet. På den måten regnet man med å kunne redusere den andelen av virket som sank og ble liggende på botnen av fløtingsvassdragene. Strøveltene forenklet også utislagsarbeidet. Tømmeret kunne rulles uti, flo for flo, med fløterhaker som arbeidsredskap.
Title
«Andraa» (Innskrift på bildeflata på kopi av fotografiet i Glomma fellesfløtingsforenings album nr. 7.)
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserteen del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering utføres innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».