100
Fra atthaldslensa ved Bingen i Sørum, Akershus, i 1917. Fotografiet er tatt mot en bred og stilleflytende del av Glomma der det har hopet seg opp en mengde fløtingstømmer. Stokkene ligger så tett at vannet, med unntak av ei lita flate til høyre i bildet, knapt er synlig. Trykket av vann- og tømmermassene har sågar fått enkelte stokker til å reise seg i mer vertikale posisjoner. Langt ute på de opphopete tømmermassene skimtes ei lang rekke mennesker, antakelig fløtere som var klare til å ta fatt på arbeidet med å løsne virket. På motsatt side av elva skimtes et småkupert landskap med skog, jorder og landbruksbebyggelse. Situasjonen på dette fotografiet er preget av den spesielle situasjonen i Glommafløtinga i 1917. Fra den delen av vassdraget som lå ovenfor Fetsund var det merket 14 152 835 stokker som skulle fløtes dette året. I tillegg lå 549 893 stokker igjen fra fjoråret, som også hadde vært en vanskelig fløtingssesong. Bortimot 15 millioner tømmerstokker skulle altså ekspederes via lenseanleggene ved Bingen og Fetsund. Oppgaven ble ikke enklere ved at våren 1917 ble uvanlig sein, slik at det drøyde lenge før fløtinga kom skikkelig i gang. Arbeidet kom ikke skikkelig i gang før i slutten av mai. En kraftig regnflom ved St. Hans-tider satte imidlertid bokstavelig talt fart i virksomheten. Enorme tømmermengder hopet seg opp i lenseanlegget ved Bingen. Her ble den vanlige mannskapsmengden altfor liten til å ekspedere tømmeret videre i retning sorteringsanlegget ved Fetsund før presset på Bingslensa ble i største laget. Løsningen ble å doble bemanninga, og følgelig måtte det tas inn flere folk på Fetsund for å unngå opphopninger der også. Fløtingssesongen 1917 ble likevel uvanlig lang. Det siste tømmerslepet over Øyeren gikk i månedsskiftet november-desember.
Photo: Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo